Hva er epilepsi?

Epilepsi er ikke én sykdom, men en samlebetegnelse på ulike sykdomstilstander som gir gjentatte funksjonsforstyrrelser i hjernen som fører til anfall. 

Hvorfor epileptiske anfall oppstår varierer fra person til person og kan være nesten alle former for sykdom eller skade i eller av hjernen. Det er likevel ikke så enkelt å finne en sikker grunn. Over halvparten av de som har epilepsi vet ikke hvorfor de har fått det. 

Et epileptisk anfall komer fordi den er en forbigående funksjonsfeil i hjernen. Det kommer på grunn av en plutselig og ukontrollert forstyrrelse av den elektriske aktiviteten i hjernebarken. Det betyr at alle mennesker egentlig kan få et epileptisk anfall hvis de er under spesielle påkjenninger eller har noen bestemte sykdommer.

Personer som har fått diagnosen epilepsi har likevel lettere for å få anfall enn hva andre har. 

Ulike typer epileptiske anfall

Epileptiske anfall blir grovt sett delt inn i to hovedgrupper. De blir delt inn etter hvor i hjernen anfallet starter. Et anfall som ser ut til å starte i hele hjernen kalles generalisert anfall, mens et anfall som starter i ett bestemt område kalles fokalt anfall. 
 

Generaliserte toniske-kloniske anfall (GTK)

GTK-anfallene som også blir kalt krampeanfall, er de anfallene folk flest forbinder med epilepsi. Denne typen anfall består av to faser. I den første fasen, den toniske fasen, vil personen miste bevisstheten og bli stiv i kroppen. Da blir luften i lungene presset ut av lungene, noe som ofte lager en skrikelyd. Personen slutter å puste og kan derfor ofte bli blålig i ansiktet og rundt leppene. Anfallet gjør at personen vil falle sammen og ofte bli liggende på bakken. Etter 10-20 sekunder går anfallet over i den kloniske fasen. 

I den kloniske fasen kommer de rykkvise bevegelsene som mange tenker på når det er snakk om epilepsi. Personen begynner å puste igjen og går fra å være blålig til å bli rødlig i ansiktet. Musklene blir stramme og slappe i takt. Ofte vil bevegelsene på høyre og venstre side av kroppen være symmetriske. Det kan også hende at personen tisser eller bæsjer på seg fordi han ikke har kontroll over kroppen sin under et anfall. Ofte er hele anfallet over etter 1-2 minutter.

Etter et krampeanfall er det vanlig at personen er utslitt og har behov for ro og hvile. Omtrent en tredjede av mennesker med epilepsi har GTK-anfall. 

Førstehjelp ved krampeanfall

  • Vær rolig. Ta tiden på anfallet. Dersom anfallet varer i mer enn 5 minutter skal du ringe 1-1-3. 
  • Pass på at personen med anfall ligger mest mulig behagelig, samtidig som du beskytter hodet mot støt og passer på at personen ikke slår borti ting.
  • Ikke legg noe i munnen, pass på at personen han frie luftveier. 
  • La personen være i fred til anfallet har gått over av seg selv, IKKE hold krampene igjen.
  • Når krampene har gitt seg er det viktig å passe på frie luftveier. Legg gjerne personen i stabilt sideleie.
  • Det er bare nødvendig med legehjelp hvis personen ble skadet under anfallet, at anfallet varer mer enn 5 minutter, eller hvis personen får mange og hyppige anfall etter hverandre. 

Du finner mer informasjon om epilepsi på www.epilepsi.no