De lange skjeene
Det var en gang en konge som bodde i et lite land med to byer. Han ville lage selskap for dem som bodde i landet, og først inviterte han alle som bodde i den ene byen. Alle sammen gledet seg veldig til å komme i selskap til slottet. De fant fram de peneste klærne de hadde, pyntet seg og dro av sted den dagen festen skulle være.


Kokken på slottet hadde laget store gryter med nydelig suppe. Det luktet så godt, og alle gledet seg til å smake, og til å spise seg gode og mette. Men da de skulle spise, fikk de se noe rart: Alle skjeene var kjempelange, over en meter lange! De greide å få suppe i skjeene, men alt det de strevde og forsøkte, greide de ikke å få skjeen med suppe inn i munnen. Skjeene var altfor lange. Da de hadde strevd og strevd hele dagen, uten å smake en dråpe suppe, var alle sammen sinte og sure, og de gikk hjem igjen og syntes det hadde vært et dumt selskap. 


Dagen etterpå var alle som bodde i den andre byen invitert. De gledet seg også veldig til å komme i selskap på slottet. De fant fram de peneste klærne de hadde, pyntet seg og dro av sted den dagen festen skulle være.


Også denne dagen hadde kokken laget store gryter med nydelig suppe. Det luktet så godt, og alle gledet seg til å smake, og til å spise seg gode og mette. Men da de skulle spise fikk de se at skjeene var kjempelange, over en meter lange! De skjønte fort at de ikke fikk til å spise selv med slike skjeer, men så fant de på noe som var både lurt og morsomt. Alle sammen tok suppe oppi skjeen sin og ga til de andre. Når de bare sto litt unna, var det ikke vanskelig å mate hverandre, og slik gikk det til at alle sammen fikk smake den deilige suppen. De åt og åt, helt til grytene var tomme, men da var alle så mette også, at de aldri hadde vært så mette. Da festen var over, gikk alle glade og fornøyde hjem igjen. De syntes det hadde vært et kjempefint selskap, og de hadde blitt enda bedre venner enn før fordi de hadde hjulpet hverandre med å spise suppe med de lange skjeene.

Og snipp, snapp, snute, så er eventyret ute.

(Etter en legende fra Nambia)

Samtale/Drama:

I etterkant av fortellingen kan man gjerne ha en samtale med speiderne. Fortellingen kan også dramatiseres. Dette kan gjøres ved at en leder leser fortellingen sakte. En er konge, en kan være suppekjele og resten av flokken deles i to der halvparten er innbyggerne i den ene byen mens den andre halvparten er innbyggerne i den andre byen. Dette kan være med å levendegjøre fortellingen og er dessuten utrolig morsomt.