Matteus 26, 36–46 I Getsemane 

26 36 Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane, og han sa til dem: «Sett dere her mens jeg går dit bort og ber.» 37 Han tok med seg Peter og de to Sebedeus-sønnene, og han ble grepet av sorg og gru. 38 Da sa han til dem: « Min sjel er tynget til døden av sorg. Bli her og våk med meg!» 39 Han gikk fram et lite stykke, kastet seg ned med ansiktet mot jorden og ba: «Min Far! Er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil.» 40 Da han kom tilbake til disiplene og fant dem sovende, sa han til Peter: «Så klarte dere ikke å våke med meg en eneste time? 41 Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men kroppen er svak.» 42 Igjen, for andre gang, gikk han bort og ba: «Min Far! Om ikke dette begeret kan gå forbi meg, og jeg må drikke det, så la viljen din skje.» 43 Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn. 44 Nå forlot han dem og gikk på ny bort og ba den samme bønnen for tredje gang. 45 Så kom han tilbake til disiplene og sa: «Dere sover og hviler fremdeles? Nå er stunden kommet da Menneskesønnen skal overgis i synderhender. 46 Stå opp, la oss gå! Han som forråder meg, er nær.».

Andakt

Av Martin Enstad

Da Jesus kom til Getsemane på kvelden skjærtorsdag, hadde han og disiplene akkurat feiret påskemåltidet. For jødene er det litt som vår julemiddag. Det er det viktigste måltidet i løpet av et helt år. Det hadde vært fest og glede. Nå var Jesus på vei for å dø. Det kan virke som Jesus visste hva som skulle skje. Men Jesus ville ikke. Jesus var redd. Selvfølgelig var han redd. Han hadde ikke lyst til å dø.

I alle evangeliene må Jesus dø, for å stå opp fra de døde etter tre dager. Jesus skulle inn i en vanskelig og vond kamp. Alle som har lest hva som skjedde langfre­ dag, vet at det Jesus skulle møte var vondt, det var ondskap og død. Visste Jesus at han skulle vinne? Jeg tror ikke det. Da Jesus døde og oppsto, var det ikke et skue­ spill, men en kamp mellom liv og død, mellom ondskap og kjærlighet, mellom hevn og forsoning, mellom smerte og helbredelse.

De aller fleste av oss som bor i Norge vil aldri måtte vurdere å ofre livet i møte med ondskap. Men vi kan stå overfor andre kamper i livet som krever mot av oss. Mot til å kjempe for det som er rett, sant og godt. Mot til å kjempe for det som ska­ per glede, vennskap og rettferdighet. Mot til å være den som rekker fram hånda og tilgir. Mot til å være den som åpner vennegjengen for nye i klassen. Mot til å være den som sier fra når det er blitt så alt for vanlig å mene i gjengen at noen skal holdes utenfor.

Det er ikke alltid vi får det til. Noen ganger tabber vi oss ut. Vi er som disiple­ ne, sover når andre kjemper. Da er det mye trøst i å se at Jesus ikke ga opp disiple­ ne selv om de sovnet. Jesus valgte ikke å gå videre alene. Jesus tok dem med og ga dem en ny sjanse. Han tok dem med på laget som skulle kjempe for vennskap, varme og rettferdighet.

Aktivitet

Hinderløype

Det trengs mot til å gjøre ting som er skumle. Bygg ei kre- vende hinderløype speiderne skal ta seg gjennom. Øk vanske- graden gjennom å bygge ei vanskelig løype. Be speiderne gjennomføre løypa i mørket eller med speiderskjerf foran øyene. Aktiviteten blir lettere hvis deltakerne hjelper hver- andre gjennom løypa.

Snakke etterpå om hvordan det føles å gjøre noe skummelt. Hvordan var det å gå langs løypa og vite at man måtte fort- sette? Eller var det et alternativ å gi opp og ikke gjennomføre? I hvilke situasjoner i hverdagen kreves mot?

 

Andaktsboka kan kjøpes i Speiderbutikken