Matteus 27, 31B-56 Jesus dør

27 31 Så førte de Jesus bort for å korsfeste ham. 32 På veien ut møtte de en mann fra Kyréne ved navn Simon; ham tvang de til å bære korset hans. 33 Da de kom til et sted som heter Golgata – det betyr Hodeskallen – 34 ga de ham vin blandet med galle, men da han smakte på den, ville han ikke drikke. 35 Så korsfestet de ham, og de delte klærne hans mellom seg ved å kaste lodd om dem. 36 Siden ble de sittende der og holde vakt over ham. 37 Over hodet hans hadde de satt opp en innskrift med anklagen mot ham: «Dette er Jesus, jødenes konge.»

38 Sammen med ham ble også to røvere korsfestet, en på høyre og en på venstre side. 39 De som gikk forbi, ristet på hodet og spottet ham: 40 «Du som river ned tempelet og bygger det opp igjen på tre dager! Hvis du er Guds Sønn, så frels deg selv og stig ned av korset!» 41 På samme måte hånte også overprestene ham sammen med de skriftlærde og de eldste. De sa: 42 «Andre har han frelst, men seg selv kan han ikke frelse. Han er jo Israels konge; nå kan han stige ned av korset, så skal vi tro på ham! 43 Han har satt sin lit til Gud; la Gud redde ham nå, om han har ham kjær. Han har jo sagt: ‘Jeg er Guds Sønn.’» 44 Også røverne som var korsfestet sammen med ham, hånte ham på samme måte.

45 Fra den sjette time falt det et mørke over hele landet helt til den niende time. 46

Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: « Elí, Elí, lemá sabaktáni?» Det betyr: « Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» 47 Noen av dem som sto der, hørte det og sa: «Han roper på Elia.» 48 Og en av dem løp straks fram, tok en svamp og fylte den med vineddik, satte den på en stang og ville gi ham å drikke. 49 Men de andre sa: «Vent, la oss se om Elia kommer for å redde ham.» 50 Men Jesus ropte igjen med høy røst og oppga ånden.

51 Da revnet forhenget i tempelet i to, fra øverst til nederst. Jorden skalv, og klip- pene slo sprekker. 52 Gravene åpnet seg, og kroppene til mange hellige som var sovnet inn, ble reist opp. 53 Etter Jesu oppstandelse gikk de ut av gravene og kom inn i den hellige byen, hvor de viste seg for mange.

54 Men da offiseren og folkene hans, de som holdt vakt over Jesus, så jordskjelvet og det som hendte, ble de grepet av stor frykt og utbrøt: «Sannelig, han var Guds Sønn!»

55 Det var også mange kvinner der som sto på avstand og så på. De hadde fulgt Jesus fra Galilea og tjent ham. 56 Blant dem var Maria Magdalena, Maria som var mor til Jakob og Josef, og mor til Sebedeus-sønnene

Andakt

Av Øystein Magelssen

Det er lett å være tilskuer på langfredag. Tilskuer som publikum på et fotballsta­ dion følger kampen fra tribunen. «Er det fordi vi er så langt borte at vi er så sikre?» leste jeg i et langfredagsdikt.

Det er lett å ligne på disippelen Peter.  Matteus forteller at han fulgte etter Jesus, langt bak, til øversteprestens bolig. Der satte han seg ned «blant vaktene for å se hvordan det hele ville ende». (Matt. 26,58)

Det kan ofte kjennes tryggest å stille seg litt i bakgrunnen. Uten å gå glipp av be­ givenhetenes gang, risikerer vi ikke noe for egen del. Eller hvordan er det? Tro om ikke vi også blir ropt fram på arenaen, akkurat som Peter:

«Visst er du en av dem, du også!»

«Du er jo døpt til hans navn, er du ikke? Kan du være publikum i dag?»

«Where you there when they crucified my Lord?» = «Var du der da de korsfes­ tet min Herre?» sang slavene. De kjente smerten fra slavetidas mishandlinger på kroppen. Det var kanskje enklere for slavene å være der enn for mange av oss? Vi vet jo mye mindre om smerte og offer. Men vi var der. Ja, vi er der!

Langfredag døde Jesus. Det er vår skyld at det skjedde, og det skjedde for vår skyld. Matteus forteller både om Pilatus som prøvde å vaske skylden av seg, og fol­ ket som ville ha skylden. De var så ivrige etter å få Jesus dømt til døden, men skjøn­ te ikke hvor sant det var da de ropte: «La hans blod komme over oss og våre barn.»

Folket ville bære sin egen skyld. De ville selv bære straffens blod på sine hen­ der, men fra korset rant nådens blod. Kjærligheten viste seg sterkere enn døden.

Det er den vi får ved nattverdbordet når våre hender tar imot Jesu kropp og blod i brødet og vinen.

«Fordi han drakk sin kalk til døden, får vi i dag drikke den til livet.»

Aktivitet

Hvem er

Be speiderne sitte i en ring, på stoler eller på gulvet. Ha en ekstra plass. Lederen stiller spørsmål som «Hvem er 13 år?». Alle som er 13 år skal da bytte plass. Still et nytt spørsmål og alle dette gjelder, bytter plass. Spørsmålene kan handle om yndlingsmat, hobbyer, land, byer, familie, meninger, språk eller øyefarge. Finn på spørsmål som treffer gruppa som er med i leken.

Stopp leken etter hvert og snakk om gruppetilhørighet. Hvilke grupper fødes vi inn i og hvilke grupper velger vi selv? Hvilke grupper er vi bevisste på og hvilke er vi ikke? Hvordan påvirker gruppa den enkelte og hvordan påvirker den en- kelte gruppa?

 

Andaktsboka kan kjøpes i Speiderbutikken