Fakta om Baden-Powell 

Barndom: 

Robert Baden-Powell ble født 22. februar 1857. Robert var bare tre år da faren døde, og moren ble alene med en stor barneflokk. Til Robert var 11 år gikk han på skole i London. Her gjorde han det så godt at han senere fikk friplass på en berømt kostskole. Skolen flyttet i 1872 til Surrey, hvor den lå rett ved en stor, flott skog. Her streifet Robert ofte omkring, sporet vilt, fanget kaniner og stekte dem på spidd. Samtidig lærte han å kamuflere seg og lage røykfri ild, for skogen var forbudt område for elevene!

Militær karriere:

På 1800-tallet hadde britene mange kolonier, særlig i Asia og Afrika. Det var derfor vanlig at unge menn valgte å satse på en militær utdannelse, for britene hadde soldater i alle koloniene til å ivareta sine interesser. Også Robert Baden-Powell gikk inn i hæren da han var ferdig med skolen. I 1876 kom han til India, hvor 13. husar-regiment var stasjonert. De åtte første månedene gjennomgikk han et kurs i kartlesing der.

Baden-Powell hadde ei fin tid i India. Han lekte ofte med barna han møtte, så flere av kollegaene hans syntes han manglet noe av verdigheten en britisk offiser skulle ha. Ofte dro Baden-Powell ut i jungelen og la seg i skjul for å iaktta ville dyr.

Ei natt brøt en voldsom storm løs. Hestene slet seg av skrekk, men det lyktes snart å fange alle - unntatt regimentets beste! Baden-Powell dro ut for å lete på egen hånd. Etter å ha lett i lengre tid, fant han endelig spor etter hesten. Han fulgte sporene på den steinete grunnen, fant hesten og fikk den tilbake til leiren.

I det hele kom Baden-Powell`s dyktighet som militærspeider regimentet til gode. Han kunne ofte lure seg helt inn i fiendens leir uten å bli oppdaget, og han klarte å finne snarveier i vanskelig terreng.
Da han var bare 26 år gammel, ble Baden-Powell forfremmet til kaptein. Så fulgte noen år hvor Baden-Powell var stasjonert vekselvis i Afrika, England og India, og han fikk etter hvert rykte som en dyktig militær leder. Særlig under boerkrigen i Sør-Afrika omkring 1900 ble han berømt hjemme i England. I den lille byen Mafeking i Bechuanaland ble han beleiret av 9000 boere, og hadde 1000 mann til forsvaret. Baden-Powell administrerte både det sivile og det militære forsvaret, og brukte et slags speiderkorps av gutter bl.a. til ordonanstjeneste.

Jubelen i England over det vellykkede forsvaret var så stor at verbet "To mafeking" kom inn i ordbøkene om å juble. Det skjedde etter at beleiringen var brutt den 17.mai 1900.

Speiderarbeidet startes:


Baden-Powell hadde mange hobbyer som engasjerte han sterkt. Tegning og modellering drev han det langt i, men det var interessen for oppdragelse som kom til å bli viktigst i årene framover.
Tanken om å lage et program for oppdragelse av unge gutter kom til å bli satt ut i livet i 1907. 25. juli kom Baden-Powell sammen med 21 gutter til Brownsea Island, hvor de skulle ligge i leir. Ved leirbålene om kvelden fortalte Baden-Powell om sine opplevelser i fremmede verdensdeler, og neste dag prøvde guttene i leik og øvelser å gjennomføre noe av det de hadde hørt om.

Lord of Gilwell:


Ved jamboreen i Liverpool i 1929 ble Baden-Powell adlet av den engelske konge. Han tok adelstittelen "of Gilwell". Ved en seremoni under jamboreen ble en stridsøks begravd, og Baden-Powell sa: " Fra nå er speidernes fredssymbol denne gylne pilen. Før den langt ut, så folkeslagene må lære verdensbrorskapet å kjenne".

Få mennesker på den tida reiste så mye som Baden-Powell. Hvor som helst han kom - i Europa, Amerika, Afrika - fikk han stormende velkomst. Gutter fra alle nasjoner så opp til ham som sitt ideal. I Australia mislyktes han en gang i å tenne et bål med bare to fyrstikker. En avis skrev da: "Han prøvde ikke å unnskylde seg med at andre hadde lagt bålet til rette og at veden var våt."

Slutten:


De siste årene av sitt liv bodde Baden-Powell i Kenya. Fra hjemmet sitt dro han ofte ut for å tegne fugler og andre dyr, og de ble brukt i ei bok han skrev der nede.

Tankene hans var likevel alltid hos all verdens speidere, og Baden-Powell skrev en mengde brev til speidervenner fra fjern og nær.

Den 8. januar 1941 døde Baden-Powell. Krigen gjorde det umulig å sende liket av Baden-Powell til England. Derfor ble han gravlagt i Kenya, og speidere og soldater førte ham til graven like ved Mount Kenya. På gravstenen hans står sportegnet, som betyr ”Sporet slutter her / Jeg har gått hjem”.
Til St. Georgsdag 1946 ble det satt opp en minneplate over Baden-Powell i Westminster Abbey, hvor flere av Englands største personer ligger begravd.
 

Sitater fra Baden-Powell 

Mannen som starta speidaren, Robert Baden Powell, sa mykje klokt. Her er nokre sitat frå han:

  • Dersom du ikkje veit kva du skal gjera, så finn på det!
  • Viss du går laus på ein jobb med eit smil, så forsvinn vanskane. Arbeidet blir ein glede, ein leik.
  • Viss du ikkje kan finna på noko fint å seia om din skulekamerat, så lukk munnen igjen og tei stille.
  • Medan du lever ditt liv på jorda, så prøv å gjera noko godt som kan vera att etter deg.
  • Under dei største vanskar er det berre ein ting å gjere: Å venda seg til Ham og tenkja,: ”Kva ville Jesus gjort i min ståstad?” Då vil du snart sjå korleis du skal takla situasjonen.
  • Spark u’ ut av umogleg!
  • Patruljesystemet er ikkje ein måte å driva speidararbeidet på, men den einaste.
  • Bestem deg for å gjera minst ein god tørn kvar dag, og du vil snart komma inn i vanen og gjera god – tørns heile tida.
  • Gud har gitt oss ein verden som er full av skjønnskap og stordom, og han har ikkje berre gitt oss auge til å sjå dette, men og evne til å forstå viss me berre brukar vår fornuft på den rette måten.
  • Det er berre to ting du skal etterlata deg på leirplassen: Det fyrste er ingenting, og det andre er ein takk til eigaren.
  • Eg vil gjerne at de skal føla dykk som pionerar ute i villmarka, i stand til å klara dykk sjølve på alle måtar.
  • Speiding er ein fin leik dersom me går inn for den og grip den an, med verkeleg begeistring. Som ved andre leikar finn me at me styrkar både kropp, sinn og ånd ved å vera med. Men hugs at det er ein friluftsleik, så kom dykk ut kvar gong de har høve til det. Lukke til og lukke til med friluftslivet.
  • Oppgåva dykkar i livet er å vera lukkelege og gjera andre lukkelege. De treng ikkje streva med å gjera dykk sjølv lukkelege, for det kjem av at de gjer andre lukkelege!
  • Det viktigaste i heile speidartreninga er å leggja merke til småting – og hugsa dei.
  • Å vera budd vil seia å stå klar til tørn, fordi ein har øvd seg på førehand.

 

 

 

 

Litteratur om Baden-Powell
Baden-Powell: I livets skole, Lutherstiftelsen 1957
Baden-Powell: Speiding, NSF 1964
E.E.Reynolds: Baden-Powell, Land og Kirke 1948
W. Hillcourt: Baden-Powell, Ansgar 1966
Sven Svensson: Guttegeneralen, Triangelforlaget 1946