Denne informasjonen er hentet fra havforskningsinstituttet.

Maneter er planktondyr som i stor grad er prisgitt vær og vind med tanke på hvor de havner. De kan svømme, men svømmer helst for å regulere dybden, ikke for å komme seg fremover. Siden brennmanetene ikke liker varmt vann, søker de ned under de varme overflatelagene om sommeren. Når de likevel opptrer i overflaten, er det fordi strømmen tar dem med seg og ofte stuer dem sammen bak nes, i bukter og i havnebasseng.

Vi forbinder maneter med sommer, sol og varme. Selv om manetene egentlig liker kaldt vann best, er det flest maneter om sommeren siden det er mest mat i sjøen på denne årstiden. Maneter er rovdyr og spiser planktonkrepsdyr, andre maneter, fiskeyngel og det de ellers kan fange med brenntrådene

Brennmaneten er verdens største polyppdyr, og kan bli opptil to meter i diameter og ha 30 meter lange tråder. De har en relativt komplisert livssyklus. Om våren vokser de fra bitte små til store maneter. Utpå sommeren slipper hann-manetene ut spermier som svømmer bort til hunn-manetene og befrukter eggene i magehulen. Her klekkes det små larver som etter hvert legger på svøm. Etter en stund slår larvene seg ned på bunnen og forvandles til små polypper som kan leve i mange år. Om våren dannes bitte små maneter som snøres av fra toppen av polyppen. Disse små manetene må man bruke mikroskop for å se, men de vokser fort og etter kort tid kan vi se dem i store mengder - og livssyklusen er sluttet. De voksne manetene dør om vinteren, men arten overlever i form av polyppene på bunnen.

I våre farvann har vi to arter brennmanet. Av disse er rød brennmanet mest vanlig, mens blå brennmanet er litt sjeldnere. Den blå har en sørlig utbredelse, og finnes langs Sør- og Vestlandet. Den røde brennmaneten er en kaldtvannsart som finnes langs hele norskekysten. Det sies at begge artene brenner omtrent like kraftig. En annen blålig stormanet er glassmaneten, denne må ikke forveksles med blå brennmanet. Glassmaneten brenner ikke mennesker, og har fire tydelige og karakteristiske ringer på overflaten. Dette er eggene.

Tett i tett på brenntrådene til manetene sitter det nesleceller som inneholder en gift som lammer eller dreper byttedyr som plankton og fiskelarver. Ved berøring spretter en pil ut av cellen og sprøyter gift inn i huden. Glassmaneten har svak gift, og vi kjenner ikke noe ved berøring, mens brennmaneten svir kraftig. I varmere strøk finnes noen maneter som er så giftige at de kan være dødelige for mennesker som blir brent.

De fleste dyr som lever i havet fryktet brennmaneter p.g.a giften i neslecellene. Noen små fisker bruker derfor brennmaneten som beskyttelse. Dersom de selv tåler giften kan de skjule seg under brennmaneten og dermed beskytte seg selv.

Hvis du blir brent av en brennmanet kan du skylle med saltvann, men ikke gni. Dersom du gnir kan nesleceller som fortsatt sitter på huden, men som ikke har fyrt av ennå, aktiveres. Gjør det veldig vondt kan man få smertenedsettende salve på apoteket. I meget få tilfeller kan allergiske personer reagere så karaftig at lege bør oppsøkes.