Grunnfjell, dypbergarter, vulkansk stein, sedimentære bergarter.
Grunnfjell
Grunnfjell er en samlebetegnelse på helt eller delvis omdannede bergarter som danner et grunnlag for nyere fjellavsetninger. De vanligste grunnfjellsbergartene i Norge er granitt, gneis, gabbro og amfibolitt. Det meste av grunnfjell i Norge ble dannet i tidsalderen prekambrium som varte fra 4,5 milliarder til 600 millioner år siden. Fordi fjellet fra denne tiden har gått gjennom en rekke forandringer er det vanskelig å fastslå bergartens opprinnelse, men bergarten består av enten magmatiske eller metamorfe bergarter.
Dypbergarter
Dypbergarter er, sammen med gangbergart og dagbergart, en av hovedgruppene av magmatiske bergarter. Bergarten dannes ved at magma krystalliseres i store kammer under jordoverflaten. Det kan ta titusener av år før bergarten er størknet. Vanlige dypbergarter er granitt og arnotositt.
Vulkansk stein
Vulkansk stein er stein som er dannet ved at vulkansk materiale krystalliserer seg og størkner. Det finnes over 700 typer magmatiske bergarter. Vulkansk stein får egenskapene sine etter hvor magmaet har størknet. Magmatiske bergarter størknet over jordskorpen ble raskere kjølt ned og er mer finkornet enn magmatiske bergarter størknet under jordskorpen.
Sedimentære bergarter
Sedimentære bergarter dannes ved at forvitrede bergarter og andre mineraler blir avsatt lag på lag i havet. Disse blir presset sammen av høyt trykk og temperatur og blir herdet eller forsteinet til sedimentære bergarter. Sandstein og leirskifer er eksempler på sedimentære bergarter.

Sammenhengen mellom geologi og Norges oljeeventyr
Hele tiden dannes det store mengder organisk materiale på jorden. Mye av dette dannes dannes i havområder. Selv om det meste av disse materialene blir brutt ned av nedbrytere blir noe begravet av leire og andre avsetninger. Når organisk materiale blir begravet slutter nedbrytningsprosessen. Materialet blir presset sammen med avsetningene som danner sedimentære bergarter. Derfor kan man mange tusen eller millioner år senere finne rester av døde dyr i sedimentære bergarter, altså fossiler
I den norske sokkelen finnes mye sedimentære bergarter. I havområder der det er lite tilførsel av oksygen kan større mengder organisk materiale bli begravet under leire og avsetninger. Etter som tiden går vil det organiske materiale bli begravet stadig dypere av videre avsetninger, og temperaturen vil øke med rundt tjuefem grader per kilometer på grunn av økt trykk. Dette fører til at det organiske materialet omdannes til olje og gass, olje mellom 60 og 120 grader, gass mellom 120 og 250 grader. Blir det varmere brenner gassen opp. 
I fjellbunnen er det små med vann, dette blir presset ut og erstattet med oljen eller gassen etter hvert som den dannes. Fordi både olje og gass er lettere enn vann "vandrer" denne oppover gjennom porøse bergarter til den blir stoppet av et tett lag som kalles forseglingsbergart. Dersom den ikke møter på noe tett lag vil den flyte til overflaten uten å fanges opp. 
I slutten av juratiden var det store havområder på norsk sokkel der det var lite tilførsel av oksygen, derfor er det store mengder organisk materiale begravet på norsk sokkel som Norge nå henter opp som olje og gass.

Hva består rombeporfyr av og hvor finnes den?
Rombeporfyr er en magmatisk bergart som ble dannet for omtrent 280 millioner år siden. Den består av lyse krystaller omgitt av finkornet, gjerne mørk rød grunnmasse. Rombeporfyr er vanlig i Norge, men finnes bare fire andre steder i verden: Kolahalvøya, Egypt, Kilimanjaro i Tanzania og på Mount Erebus på Sydpolen.

Hvorfor dannes det grotter?
Grotter er hulrom i fjell. De finnes i alle størrelser. Grotter deles inn i fire hovedtyper etter hvordan de dannes: Karsthule, brenningshule, tektoniske grotter og lavagrotter.
Karsthuler dannes ved at fjellet forvitres kjemisk gjennom grunnvannet. Denne typen grotter kan bli veldig lange og dannes særlig i kalkfjell. Vannet renner inn sprekker og kanaler i kalkfjellet. Der slike sprekker og kanaler danner en kontinuerlig kjede vil kjemiske reaksjoner føre til at disse utvider og etter hvert blir til store grotter.
Brenningshuler dannes ved frostforvitring eller ved brenninger langs kysten. Både trykkforandringene når brenningene treffer hulrom og rullestein som trekkes av brenningene langs bunnen av hulrommet er med på å danne hulene.
Tektoniske grotter dannes av bevegelser i berggrunnen. Ofte vil slike bevegelser føre til hulrom eller sprekker som videreutvikles til grotter gjennom frostforvitring.
Lavagrotter dannes ved at lavastrømmer størkner i ulikt tempo. Overflaten av strømmen størkner først og danner et skall, mens det fortsatt flyter inni. Dette fører til at midten av strømmen flyter ut av skallet og dette står igjen som en grotte. 

Mineraler i bergarter
Granitt Magmatisk dypbergart som i hovedsak består av kvarts, kalifeltspat og plagioklas
Gneis Metamorf bergart som derfor består av mineralene til den eller de bergartene den er dannet av 
Gabbro Dypbergart som i hovedsak består av plagioklas

Praktisk øvelse
Del speiderne i grupper og la dem lese om hver sin ting. Hver gruppe lager tre quiz-spørsmål knyttet til det de har lest. Når gruppene er klare skal de fortelle de andre gruppene hva de har lest om. Deretter leser de spørsmålene fra quizen og ser om de har klart å lære bort svarene til de andre gruppene.