Teksten er hentet fra forskning.no.

Flo og fjære, eller høyvann og lavvann, forårsakes hovedsaklig av gravitasjonskreftene fra månen og sola.

Du har sikkert oppdaget at vannet noen ganger stiger høyt, mens det andre ganger trekker seg tilbake slik at du kan se mer av stranda. Når vannet er på det laveste kalles det fjære, og når det er på det høyeste kalles det flo eller høyvann. Tidsrommet mellom hver gang det er flo eller fjære er ca 12 timer og 25 minutter, eller et halvt månedøgn.

De fleste steder på jordoverflaten er månen viktigst for tidevannet. Sola bidrar også, men med en virkning som er omtrent bare halvparten (4/9) av månens, blant annet fordi sola er mye lengre unna. Virkningen fra sola kommer til som en modifikasjon av månebølgen.

Jordkloden har to tidevannsbølger fra månen

Veldig enkelt kan man si at månens gravitasjonskrefter trekker vannet i havet mot månen, slik at det buler ut på den siden av jorda som vender mot månen. Men snodig nok er det de fleste steder flo og fjære to ganger om dagen. Det vil si at høyvannet som vender mot månen er akkompagnert av et høyvann på den motsatte siden av kloden.

Dersom du er på kysten, og månen står rett over hodet ditt, bør du kunne se at det er flo. Om månen står rett over hodet på de som spaserer rundt på motsatt side av planeten fra deg, så bør det også være flo, eller høyvann, der hvor du står.

Havet buler altså mot og fra månen samtidig på hver sin kant. Veldig forenklet kan man si at høyvannet på den siden som ikke vender mot månen er forårsaket av at månen trekker jorda bort fra vannet der.

Litt mer komplisert kan man si at den delen av havet som er nærmest månen blir trukket mest mot månen. Selve jordkloden blir også trukket mot månen, og det blir vannet på den andre siden også, men litt svakere, fordi avstanden til månen er større, og tyngdekreftene derfra ikke får virke så sterkt. Man kan si at vannet på den andre siden henger litt igjen.

Vi må også huske på at jordkloden spinner rundt seg selv. Alle som har sittet på en karusell vet at man lett kan bli slengt av når det går fort rundt - om man ikke er spent fast. For vannet som ligger lengst fra månen, er det akkurat som om sentrifugalkreftene vinner litt, og havet buler derfor ut i motsatt retning av månen.