Galakse
- Vandrere
- Naturkjennskap
Galakse
Informasjonen om galakser er hentet fra snl.no/galakse
En galakse er en samling av stjerner, støv, gass og mørk materie som blir holdt sammen av tyngdekrefter. Ofte, eller kanskje alltid er stjernene og de andre objektene i galaksen samlet rundt et supermassivt sort hull.
Galakser kan variere i størrelse. De minste er et par tusen lysår i diameter, mens de største kan være flere hundre tusen lysår i diameter. Det varierer også hvor mange stjerner de inneholder. Det kan variere fra noen få millioner stjerner til flere billioner stjerner.
Ulike typer galakse
Det er vanlig å dele inn de forskjellige galaksene i grupper etter hvordan de ser ut.
Elliptiske galakser
Elliptiske galakser har en elliptisk, eller oval form. Hvor oval formen er kan variere fra "ganske rund" til "ganske langstrakt" og oval. De har sterkest lys i midten av sirkelen og lyset blir svakere jo lenger ut fra midten du kommer.
Lyset fra de elliptiske galaksene er ofte litt rølig. Det betyr at det er mange eldre og metallrike stjerner i disse galaksene. At det er så mange gamle stjerner kan skyldes at det er lite støv og gass i galaksen. Det betyr at det er lite ressurser til å lage nye stjerner av og dermed også at det er få nye stjerner som blir dannet.
Spiralgalakser
Spiralgalakser har også en rund galaksekjerne, men ut fra spiralkjernen kan vi ser noe som ligner på bånd eller armer som danner en tydelig spiralform rundt kjernen. Stjernene i spiralgalaksene beveger seg i hovedsak i sirkler rundt galaksekjernen. Grunnen til at det blir en spiralform er at armene blir hengende litt etter.
Lyset i spiralgalakser er ofte blålig, noe som betyr at det er mange yngre stjerner samlet der. Galaksen vår, Melkeveien, er en stavspiralgalakse som betyr at den er mer avlang enn normale spiralgalakser som er runde i formen.
Linseformede galakser
Linseformede galakser er en mellomting mellom spiralgalakser og elliptiske galakser. De ser ut som en flat skive rundt en galaksekjerne, som spiralgalakser, men den har ikke spiralstruktur. I stedet har den en diffus sky med stjerner rundt, som de elliptiske galaksene.
Irregulære galakser
Irregulære galakser har en form som ikke passer inn i noen av de andre kategoriene. De har hverken en tydelig galaksekjerne eller symmetrisk form. Det kan hende at irregulære galakser har sett ut som andre galakser før, men at de har mistet formen på grunn av gravitasjon fra andre galakser.
Andre typer og grupperinger
Noen galakser blir kalt radiogalakser fordi de stråler kraftogere i radioområdet enn i det optiske området. Dverggalakser er små og lyssvake i forhold til andre, "vanlige" galakser.
Selv om det vanligste er å gruppere galaksene etter utseende, finnes det andre måter å gruppere galaksene på. For eksemepl kan de grupperes etter hvor mye og hvilken type lys de sender ut, hvor mange nye stjerner som blir dannet i galaksen eller om galaksen har en aktiv galaksekjerne eller ikke.
Hvordan blir en galakse til?
Det er fortsatt mye vi ikke vet når det kommer til galakser, hvordan de blir til og hvordan de utvikler seg. Det kan likevel se ut til at galaksene har vokst fram i områder hvor mørk materie har klumpet seg sammen helt i starten av universets historie.
Små galakser kan ha blitt større ved å slå seg sammen med andre galakser, og formen kan ha blitt påvirket av gravitasjonskreftene fra andre galakser og kollisjoner.
Galaksene er ikke jevnt fordelt i universet. Ofte danner de grupper eller hoper sammen med andre galakser. Galaksene henger sammen på grunn av gjensidige gravitasjonskrefter. Galaksegruppene og galaksehopene er igjen samlet i superhoper, som igjen er samlet i galaksefilamenter, en trådlignende struktur, som igjen utgjør det kosmiske nettverket.
