Sunniva var en irsk prinsesse som var usedvanlig vakker og klok. Da hun ikke ville gifte seg med en fremmed vikingkonge ble han veldig sint og Sunniva ble nødt til å forlate Irland sammen med de som ville følge med henne. 

Sunniva stolte på at Gud ville føre dem, derfor hadde de ikke med seil eller årer i de tre båtene de reiste i. De hadde heller ikke med seg våpen. 

Sunniva og folkene som var sammen med henne drev til øya Selja der det fantes drikkevann og dyr og fugler de kunne leve av. De slo seg ned i noen huler. 

Menneskene som bodde i nærheten var redde for at Sunniva og folkene hennes skulle ta sauene som beitet på øya. Derfor sendte de krigere til øya for å jage dem bort. Da falt det store steiner fra himmelen og foran hulene der de var slik at krigerne ikke oppdaget dem. De ba til Gud om at han måtte gi dem evig hvile.

Senere reiste kongen i Norgen, Olav Tryggvason, til Selja etter at noen kjøpmenn fortalte at de hadde sett ett underlig lys strømme fra øya. I en hule fant de Sunniva. Hun var like hel og så ut som om hun sov. Hun lå blandt mange velduftende skjeletter. Kongen bygget en kirke på stedet der Sunniva ble funnet.