Livsløpet til en stjerne er utgangspunktet for denne aktiviteten

En stjerne er født når den har trukket til seg nok partikler til at kollisjonene mellom disse gjør temperaturen i stjernen så høy at det oppstår kjernereaksjoner inne i stjernen.
Tenn opp et bål, bålet er "født" når bålet har fått tilført nok "partikler" (avispapir, stearinlys, opptenningsved...) som tilsammen gjør temperaturen i bålet høy nok til at veden tar fyr.

Når stjernen har blitt stabil kan den avgi energi i millioner av år. 
Når bålet har tatt skikkelig fyr vil det avgi energi ganske lenge.

Når en stjerne har brukt opp alt hydrogenet i seg vil stjernen kollapse. Den vil utvide seg og stråle med rødt lys.
Når bålet har brent ut all veden vil bålet "kollapse". Glørne stråler med rødt lys.

Stjerner av liten størrelse mister mye masse på slutten av sin levetid og brenner langsomt ut av seg selv. Disse kalles hvite dverger. 
Om vi fjerner all ved fra bålet vil restene brenne langsomt ut av seg selv.

Større stjerner kollapser raskere, noe som gjør at resterende energi slynges ut i en stor eksplosjon der lyset forsvinner raskt. Disse kalles supernovaer.
Om vi samler restene av bålet sammen vil varmen i glørene (forhåpentligvis) føre til en oppblussing av flammer som raskt vil slukke igjen.