I den første kristne tid var det ikke populært, ja det kunne til og med være farlig å være kristen. Hvis du sa at du trodde at Jesus var Guds sønn kunne du risikere å bli utstøtt av de andre. Fisken var derfor et hemmelige tegn som de kristne brukte for å gi seg til kjenne for hverandre. Når de møtte noen andre som de mistenkte at også var kristne, og som de hadde lyst til å snakke om Jesus med, så tegnet de en fisk i sanden. Alle de kristne visste om dette og skjønte derfor straks at her hadde de truffet en annen som var kritsen. De som ikke var kristne skjønte jo ikke noe av dette og trodde vel de bare lekte seg.

Fisken som symbol er blitt til ved en bokstavkombinasjon 
Hvis du tar de første bokstavene i Jesus Kristus Guds Sønn Frelser på Gresk så får du disse boksavene: I-CH-TH-Y-S og det er akurat de samme bokstavene som er i ordet "fisk" på gresk, altså ICHTHYS. Dette var en hemmelig kode de kristne hadde seg i mellom.

Vi vet ikke om det er mange kristne som bruker en slik fisk som symbol eller hemmelig kode i dag, men vi kan se fisken i noen kirker. I dag er det nok mere vanlig at de som er kristne har på seg et kors, men det er jo noe alle vet hva betyr. Innimellom er det også rett og slett populært å bruke kors som smykke så derfor er det ikke lenger et tegn på at den som har på seg et kors er en kristen.

I speideren er det trygt å snakke om tro og tvil 
I noen land er det forbudt og farlig å være kristen i dag. Heldigvis er det ikke forbundet med straff her i Norge. Kanskje vil du likevel oppleve at det er upopolært og at du blir ertet hvis det kommer frem at du går på søndagsskolen, i kirken eller at du sier at du tror på Gud. På speidern ønsker vi å fortelle dere om Gud og Jesus. Her skal det være trygt og godt å snakke om det. Ingen skal bli ertet for å være kristen, og vi skal også akseptere og inkludere de som synes det er vanskelig å tro på en Gud. Vi må også jobbe for at alle skal kunne stå fram med sin tro (eller ikke tro) på skolen og alle andre steder uten at får problemer på grunn av det.

I speiderløftet vårt begynner vi med å si "I tro på Guds hjelp lover jeg". Da vet vi at han kan hjelpe oss med det som er vanskelig. Vi kan alltid be til ham og han er alltid med oss.