På grunn vikingenes bosettinger er det historisk tette forbindelser mellom Norge og Orknøyene. Mange reiste fra området rundt Karmøysund, som faktisk har gitt opphavet til navnet på landet vårt: «vegen mot nord». Vi bestemte oss for å følge i vikingens kjølvann og satte kurs mot øyene.

Etter å ha fått kontakt med lokale speidergrupper reiste vi en grytidlig morgen fra Norge. Første stopp var granittbyen Aberdeen i Skottland. Været var grått og byen var grå. Vi skulle ta en båt derfra til Orknøyene på ettermiddagen. Tida brukte vi til å besøke slottet på Dunottar som er en gammel middelalderborg, et spennende sted i havgapet.

Seint på kvelden kom båten fram til Kirkwall som er den største byen på Orknøyene. Her er det mye norske navn, og folket er svært stolte av sin norrøne arv. Selv flagget ser nesten helt norsk ut, eneste forskjell er at det hvite er gult.

Været er svært skiftende med mye vind, og det er sjelden langt mellom regnbygene. Selv om strendene er flotte, er dette ikke stedet du legger badeferien, for her er det er viktigere å ha med seg vind- og vanntette klær. Faktisk blåser det så mye at det er ikke anbefalt å ligge i telt. Derfor lå vi på ungdomsherberge.

Folk er veldig hyggelige på Orknøyene. Den ene av speiderlederne, Lorna Kirkpatrick, tok seg fri fra arbeid og brukte dagene på å kjøre oss rundt på hovedøya der det er mye å se. Dette er det stedet nord for Middelhavet hvor de eldste sporene etter mennesker er funnet. For eksempel ble en godt bevart steinalderlandsby avdekket av en storm for få år siden.

Magnuskatedralen er fra tolvhundre tallet og var et pilegrimsmål gjennom mange hundre år. Lørdagen prøvde vi å finne pilgrimsløypa, men blåste nesten vekk, så vi søkte ly i byen der pengene i alle fall fikk bein å gå på. Søndagen var vi på gudstjeneste i katedralen som er ei nydelig kirke. Etter gudstjenesten leide vi sykler og tok en lang tur sørover på øya med vind fra alle kanter og heftige regnbyger.

To kvelder hadde vi leirbål med ulike speidergrupper, og siste kvelden var vi med på sommeravslutningen til den ene av disse. Der fikk vi blant annet se en imponerende jaktfalk i aksjon

På vei hjem til Norge igjen via Aberdeen kunne vi endelig ta av oss ullundertøyet, men vi beholder minnene og varmt vennskap med Speiderne på Orknøyene. Og vi har selvfølgelig invitert våre nye venner med på landsleir Futura neste sommer.

Tekst: Bergljot Apeland Kvæstad

Haugesund 1 KFUK-KFUKM-speidere