Kjære gruppeleder!

Om bare noen få dager skal mange av våre speidere bære norske flagg. Selv husker jeg hvordan det var å våkne tidlig (alt for tidlig) på 17. mai med en sitrende forventning i kroppen. Deretter på med nystrøket speiderskjorte ut for å bære flagg i flaggborgen. Flaggstangen i tre var selvsagt alt for tung, men samtidig var jeg veldig stolt over å få lov til å bære vårt fremste frihetssymbol. Frihet og demokrati har alltid vært en driver hos meg. For bare 70 år siden var ikke det noe selvfølge. Min morfar for eksempel, tilbrakte nesten to år i konsentrasjonsleir fordi han ikke ville lære norske skolebarn nazistideologien – det motsatte av demokrati. Hans mantra var tilgi men aldri glemme. Hvordan var det mulig? Dette har jeg spurt meg selv mange ganger.
 
Jeg tror min kloke morfar skjønte at det er godt for sjelefreden å tilgi. Å leve et liv i bitterhet og med hevntanker ville bare være ødeleggende for han selv og hans nærmeste og dermed la nazismen vinne. Samtidig kreves det enorm styrke å tilgi slike uhyrligheter som min morfar ble vitne til i konsentrasjonsleiren. Jeg tror han klarte det ved hjelp av sin sterke gudstro. Gud ga han styrke til å tilgi i visshet om at Gud er barmhjertig. Men Guds tilgivelse forutsetter også anger. Lukas skriver: Ta dere i vare! Om din bror synder, så tal ham til rette. Og dersom han angrer, så tilgi ham! Om han så synder mot deg sju ganger om dagen, og sju ganger kommer tilbake til deg og sier: Jeg angrer! – så skal du tilgi ham!  (Lukas 17,3-4). 
 
Nylig avdødde Samuel Steinmann sa at han aldri kunne tilgi nazismen. Det kunne heller aldri min morfar. Men han klarte etterhvert å tilgi Tyskland, fikk flere tyske venner og dro på besøk. Mange tyskere føler den dag i dag kollektiv skyld for hva deres besteforeldre gjorde. Å angre gjennom flere generasjoner er kanskje å ta litt vel hardt i, men jeg tror vi kan si at både tilgivelsen og angeren var en grunnleggende forutsetning for at et nytt og demokratiske etterkrigs Tyskland kunne vokse frem.
 
Vift gjerne litt ekstra hardt med flagget på 17. mai for alle de som bidro til at vi fortsatt lever i et demokrati og for Guds tilgivelse.
 
Ha en velsignet god 17. mai!
 

 

Speiderhilsen


Heidi Furustøl, generalsekretær