Spiselige planter

Når vi tenker på spiselige planter, tenker vi kanskje på frukt, grønnsaker, bær og sopp som ikke er giftig. Det er ikke bare frukten til plantene vi kan spise. Både blader, stengler, bark, røtter og sevje fra forskjellige planter kan også spises. Det er likevel ikke alle planter som kan spises, noen planter er giftige. Derfor må vi være helt sikre på at vi har sanket den riktige planten før vi spiser den.

Plantene vi sanker til mat, bør også være friske, og vokse på steder uten forurensning. Det kan for eksempel være lurt å unngå å spise plantene som har vokst i veikanten ved trafikkerte veier. 

Spiselige røtter

Både geitrams, gåsemure, takrør, harerug og løvetann har spiselige røtter. 

Geitrams (Epilobium angustifolium) vokser i hele landet, og trives best på åpen, næringsrik jord. Unge, hvite og myke røtter har et høyt næringsinnhold, og kan høstes hele året. Del roten i to og ta vekk den brune midtstrengen før dere steker røttene til de blir brunfargede og tørre. Deretter skal de kokes i et par minutter før vannet helles av. Hell på nytt vann og kok dem i 15 minutter i den nye, friske vannet før dere spiser dem.

Gåsemure (Potentilla anserina) er vanlig i store deler av norge. Den vokser i gressplener, åkre og veikanter. Røttene har høy næringsverdig og kan spises ferske eller kokt. Det er bare gule eller gulbrune røtter som kan spises. 

Harerug (Polygonum viviparum) vokser i hele landet, men den er vanligst i nord. Planten har en nøtteaktig smak, og både røttene og yngleknoppene kan spises. 
 

Takrør (Phragmites australis) er vanlig i store deler av landet. Planten vokser i fuktig og våt jord. Røttene er hvitgule og hule, og de kan bli flere meter lange. Takrør lagrer sukker i røttene, og det er dette vi kan spise. Røttene kan spises rå, og er søte og gode. Takrøtter og rotskudd kan sankes og spises hele året. Vær forsiktig når du tar tak i røttene sånn at du ikke river dem i stykker. 

Løvetann (Taraxacum officinale) finnes over hele landet. Røttene til løvetannen har et høyt næringsinnhold, og kan høstes og spises hele året. Uten behandling smaker røttene beskt. Derfor bør de skrelles, kuttes i småbiter og legges i vann i noen timer før dere bytter ut vannet og koker dem i 15 minutter.
 

Spiselige blader

Brennesle, engsyre og skvallerkål har spiselige blader. 

Brennesle (Urtica dioica) vokser der det er næringsrik jord. Planten er en av de mest verdifulle ville grønnsakene vi har. Den inneholder mye mineraler og vitaminer. Det er best å sanke brennesle tidlig om våren, og koke nye skudd og blader til supper og stuinger. Dere bør bruke hansker når dere sanker brennesle. 
 

Engsyre (Rumex acetosa) er vanlig i hele Norge. Bladene har en syrlig smak, og kan spises rå eller kokt. 

Skvallerkål (Aegopodium podagraria) er et vanlig ugress i Sør-Norge, som blant annet vokser i hager, parker og veikanter. Unge blader kan brukes som spinat i supper, salater og lignende. 
 

Andre spiselige plantedeler

Hos bjørk, storklokke og nype er det andre deler av planten vi kan spise. Om våren frem til bladene spretter ut, kan vi tappe sevje fra bjørka. Selvja kan drikkes som den er, eller kokes til til den blir søt og god. 

Storklokke (Campanula latifolia) er ganske vanlig der det er næringsrik moldjord. Det er stengelmargen av blomsten som kan spises. Den har en søt smak, og den kan spises rå. 
 

Nype (Rosa arter) finnes på mange rosebusker. Fjern frøene og spis fruktskallet. Fruktskallet kan spises rått, kokes med små mengder vann og lages til en mos, eller brukes som utgangspunktet for en suppe.
 

Næring

Hvor mye næring det er i plantene, varierer fra plante til plante, og hvilken tid på året det er. Bær har ofte lav næringsverdi, mens røtter og blader ofte inneholder mer næring. Hvis vi skal dekke det daglige energibehovet vårt med å spise bare en plante vil vi for eksempel trenge 6-7 liter bjørkeselvje, 800 gram røtter fra geitrams, 20-30 røtter fra løvetann, kokevann fra omtrent 25 takrørrøtter på 10 cm, 1,5 liter yngleknopper av harerug eller omtrent 50 rotknoller fra harerug.

Mange planter kan tørkes og brukes til te, og noen blomster kan tørkes og brukes til pynt på for eksempel kaker