Boreale (nordlige) løvtrær
Rogn (3-15 meter): Et rogneblad har mange småblad. Det vokser ofte flere tynne stammer opp fra et felles punkt. Om våren har rogna hvite blomster i klaser, og om høsten røde bær i klaser. Den finnes over hele landet, og insekter og fugler liker rogna godt. Den brukes mye til treskjæring og dreiearbeider, men også til møbler og golv. Av bærene kan du lage gelé.

Bjørk (8-20 meter): Bjørka er lett gjenkjennelig på den hvite og svarte barken. Den har ei fyldig krone og bare én stamme. Om våren har den rakler. Litt senere kommer en samling av frø som kan minne om raklene. Bjørk brukes mest til møbler og parkett, og det er det vanligste treslaget i kryssfinér. Av neveren på bjørka kan du lage mye fint.

  

Osp (5-30 meter): Ospa har glatt stamme og rakler. Bladene er lyse på baksiden og mørkere grønne på forsiden. Osp bruker man mye til fyrstikker. Fordi veden ikke lukter eller smaker noe, er den brukt i badstuer og kjellerrom. Golv av osp er også vanlig, og ser du et hus som har nesten grått treverk utvendig, kan det være osp. Osp vokser stort sett over hele Norge, men blir sjelden eldre enn 100 år.

  

Selje (3-15 meter): Selja har tynne stammer, ofte mange som kommer sammen ut fra basis. Den har rakler og litt smale, spisse blad med en pelsaktig underside. Treverket har en vakker farge, og derfor blir det mye brukt til bruksgjenstander som møbler, boller og lignende. Selje vokser i nesten hele landet, helt til nord i Hammerfest.

  

Gråor (3-15 meter): Har én stamme fra basis. De spisse bladene skiller denne fra svartor. Den har rakler som utvikler seg til kongler. Or egner seg godt til kjøkkeninnredning, møbler og panel ,og brukes faktisk til å lage blyanter og musikkinstrumenter. Gråor vokser over hele landet, unntatt lengst nord og øst i Finnmark og lengst syd.


Foto: Carl Axel Magnus Lindman/ wikipedia.no 

Bartrær
Gran (10-30 meter): Nålene sitter enkeltvis på greinene. Konglene er lange og spisse med store skjell. Grana kom til Norge for omtrent 3000 år siden. I dag er den et av de vanligste treslagene vi har. I løpet av de 2-300 årene den kan leve, kan den bli hele 50 meter høy. Gran bruker vi mest til materialer, cellulose og papir. Den er ikke så god å bruke på bål, fordi den gnistrer en del.

Furu (5-30 meter): Nålene sitter i par og er lengre enn grantrenåler. Konglene er rundere enn grankonglene. Furu er det treslaget som er mest brukt til å lage ting av, for eksempel golv, møbler, telefonstolper, papir, hus, jernbanesviller og mye mer. Furu vokser over hele landet. Tyri er død furuved som inneholder mye harpiks. Den brenner veldig godt selv når den er våt.

  

Einer (0,5-15 meter): Einer er mer en busk enn et tre, liten og kompakt. Den største eineren som er funnet i Norge, er likevel hele 19 meter. Den har små, korte nåler som sitter enkeltvis, og blå bær. Einer er det treslaget som vokser høyest og lengst mot nord. I Jotunheimen er den funnet i 1700 meters høyde! Den blir svært gammel, opptil 2000 år. Einer er et solid treslag som kan bli til fine knivskaft eller håndtak.

Varmekjære løvtrær
Lønn (5-25 meter): Lønn har én stamme og karakteristiske, store blad. Frukten på lønn har vinger. Slike "lønneneser" er klebrige og sitter fast på nesen. Lønna får vakre gule og røde blader på høsten. Fordi lønnetre er veldig slitesterkt, brukes lønn mye til golv, for eksempel på bowlingbaner. En lønn kan bli rundt 150 år gammel.

  

Bøk (15-40 meter): Bøketrær har kun én stamme fra basis. De er høye, kraftige trær med glatt gråaktig bark. Bladene er relativt blanke. De har nøtter, og de karakteristiske bøkehamsene har du kanskje brukt i dekorasjoner. Bøk er også vanlig i møbelindustrien og som golv. Bøkeskogen slipper lite sollys gjennom. Derfor er det lite andre trær og busker i en bøkeskog. Bøk er ikke så vanlig i Norge, unntatt i Vestfold og noen få andre steder. Bøketrær kan bli opptil 400 år gamle.

  

Alm (15-30 meter): Et stort tre med én stamme. Bladbasisen er ofte litt skeiv. Nøttene, som ser litt flate ut, vokser i klaser med brede vinger så de kan fly og spre seg med vinden. Alm er et sterkt og seigt treslag som passer godt til redskapsskaft, hockeykøller og lignende. Alm liker seg godt langs kysten nord til Nordland.

Hassel (3-6 meter): Et lite tre med mange stammer fra basisen. Det kan være litt krattaktig. Det har lange rakler, og nøttene, som vokser i klynger, kan du plukke om høsten. Det er også nøttene som har vært hasselens viktigste bruksområde. Den er et varmekjært tre som finnes langs kysten til Nordland og på Østlandet.

     

Ask (10-35 meter): Askens greiner er bøyd oppover. Treet har lysegrå bark, og bladene er delt opp i mange småblad. Nøttene har 3-4 cm lange vinger. Ask brukes til golv, trapper og innredning. Treet vokser nord til Biri og Leksvik.

Svartor (5-20 meter): Minner om gråor, men har mørkere bark. Bladene har et "hakk" tilbake på spissen. Det skiller svartor fra gråor. Den har rakler som utvikles til kongler. Svartor liker seg best langs kysten nord til Trøndelag. Den har de samme bruksområdene som gråor.


Foto: A. Engelhardt/ wikipedia.no 

Eik (10-30 meter): Store trær med tykke stammer og karakteristiske blad. Eik liker varme og trives best på dyp og næringsrik jord. Eik kan bli opp til 1000-1500 år gammel, og den høyeste i Norge er 38 meter. Veden er hard og slitesterk, og ble tidligere brukt til skipsbygging. I dag brukes den til møbler og parkett. 

  

Lind (5-30 meter): Tre med voluminøs og rund krone. Den har ei hårete nøtt, og over nøtteklasene sitter det et blad. Lind er et mykt treslag som brukes mye til utskjæringer. Lind er også et vanlig tre i parker. Det finnes i innlandet nord til Ringebu og langs kysten til Nordmøre. Det kan bli mange hundre år gammelt og etter hvert få en diameter på opptil to meter.

  

Miniatyrbilde og toppilde: Erling Daae Forberg

Illustrasjoner som ikke er kreditert er hentet fra pixabay.com.