Har du vært med på leken hvor lederen sier et tall, for eksempel fem, og alle samles i grupper på fem? Den eller de som blir igjen fordi de ikke er mange nok til å danne en gruppe, må ut av leken. Andre tall nevnes, det dannes nye grupper, og leken fortsetter til det kun er to personer igjen (alle de andre er gått ut av leken). Hvordan føles det å gå ut av leken fordi du er til overs? Det er godt å være sammen med noen, og det er vondt å være utenfor. Vi er sammen med andre i familien, på skolen, på speideren og i venneflokken. Hvordan skal vi få det fint sammen på speideren og i patruljen? Hvem skal gjøre det slik at vi får det fint sammen? Lederen, vil du kanskje svare, og det kan være et riktig svar. Men hva med hver enkelt av dere, har ikke dere også et ansvar for at alle trives? ”Hvordan det?” er kanskje spørsmålet ditt.

Jo, som speider har du og alle de andre ansvar for den ånd og det miljø som er i patruljen og gruppen. Du vet vel at bare én kan ødelegge mye for de andre? Heldigvis kan vi også gjøre mye for å bringe en god ånd og et godt miljø inn i patruljen. Hvis hver og en av oss er opptatt av dette og virkelig jobber med det som mål at alle skal trives – da vil det skje. Den gode ånden – speiderånden – kan vi lære fra Jesus. Jesus er alltid beredt til å vise oss hva vi skal gjøre og hvordan vi skal være mot hverandre. Bønnen er vår forbindelseslinje med Jesus, og vi kan be ham om hjelp til å vise hverandre den gode speiderånden.

Skrevet av Sidsel Grønlund