På kort tid var leirgata ikke lenger bare fylt av vann og gjørme, men av flere hundre frivillige. Fra arm til arm ble bøtter med sølevann sendt fra de oversvømte leirområdene, gjennom en menneskelig lenke av gode hjelpere, og ned til bekken som renner langs leirområdet. Parallelt gikk en lenke opp igjen med de tomme bøttene. Etter hvert var det hele fire lenker med speidere som hjalp med å tømme leiren for vann. 

Mens regnet silte ned, holdt de søkkvåte speiderne humøret oppe med speiderrop, sanger og småprat med sidemannen. 

– Fin anledning til å bli kjent med folk, ropte en, og småpratet med de rundt før noen brøt ut i «Brød med smør på». Brått løftet speiderne hendene til bølgen i et ledig øyeblikk. – Ikke gjør det der med bøtte i hånda! ropte en annen, til rungende latter fra de rundt. 

Selv om mange hjalp til, ble det etter en stund klart at noen av de berørte speidergruppene ble nødt til å evakuere leirområdene sine. Det var rett og slett for mye vann. Noen flyttet til fellestelt andre steder i leiren, mens andre flyttet ned til skolen. Enkelte speidere var slitne, kalde og våte – de fikk tepper og soveposer av gode hjelpere. 

– Da jeg så 200 speidere stå på rekke og rad, da så jeg også hva vi lærer i speideren og alle verdiene vi har. Og at vi nettopp er alltid beredt. Det ligger i blodet! Alt vi lærer om å stå sammen og hjelpe hverandre kom så utrolig godt frem under bøtteaksjonen. Den var ikke organisert av noen, men plutselig stod alle der og hjalp hverandre. En ting er å si alltid beredt, men denne opplevelsen  viser det i praksis. Det er flott, sier viseleirsjef Anita Yvonne Rønning Bach, som også leder beredskapen på leiren.