Årringer
Når man sager ned et tre, kan man se mange ringer i tverrsnittet. Disse synlige ringene kommer fordi treet vokser i ulik hastighet i de forskjellige sesongene. Derfor markerer en ring vanligvis omtrent et år i livssyklusen. Ringene blir mer synlige på trær som vokser i de tempererte sonene, altså steder der årstidene er tydelige. Treet vokser i barken, så den eldste ringen er innerst på stammen.

Ta med speiderne ut i skogen, finn et kappet tre og prøv å tell årringer. Samtidig kan dere forklare hvorfor årringene er der. Da husker speiderne det bedre!

Greinkranser
På bartrær med tydelige greinkranser, som gran og furu, kan man telle antall greinkranser for å se hvor gammelt treet er. Hvert år vokser det ut et nytt skudd på trærne og dermed kommer det en ny greinkrans. Dette er en fin og enkel måte å finne ut av omtrent hvor gammelt et tre er uten å måtte kappe det ned først!

Høsten og løvtrær
Blader er energiprodusentene på trærne. De bruker fotosyntesen og lager sukker som trærne lever og vokser av. Men fotosyntesen fungerer ikke uten sollys, så når vinteren kommer må trærne benytte seg av den energien som blir laget og lagret i løpet av sommeren for å overleve kulden. Trærne kontrollerer selv bladfallet ved hjelp av et hormon som heter fytokrom som registrerer lengden på dagene. Når dette hormonet merker kortere dager klarer trærne å trekke ut all næring som er lagret i bladene. Når denne næringen, eller energien, trekkes ut brytes klorofyllet ned. Det er klorofyllet som gir plantene den grønne fargen, så når det fjernes forsvinner også fargen. Men plantene inneholder hele tiden flere farger enn grønt, som rødt, brunt og oransje, men disse er skjult av den grønne fargen i den lyse årstiden og kommer ikke frem før på høsten. Prosessen med å trekke ut næringen tar tid, og når denne prosessen er helt ferdig, vil plantene falle av fordi de ikke lenger har noe å leve av.