Ulike flytyper

Et seilfly er et fly som er bygget til å fly uten bruk av motor. Noen seilfly er utstyrt med motor som brukes til å komme opp i lufta og til å komme videre om det er dårlig oppdrift. Seilflyene uten motor er det mest vanlig å trekke flyet opp etter et motorfly med en line på 20-50 m. 

Et mikrofly er et fly med maks to seter. De går ikke spesielt fort og har regler på vekten de har lov å ta med seg (disse varierer litt for typen mikrofly).

Et passasjerfly frakter passasjerer. Det er disse flyene vi flyr med. De største passasjerflyene er jetfly, mens de minste ofte kan være propellfly. Den vanlige definisjonen på et passasjerfly er et fly som har plass til minst 20 passasjerer og som har to eller flere motorer.

Et jetfly er et fly som bruker jetmotor som fremdriftsmiddel. Det er en form for reaksjonskraftmotor som bruker trykk til å lage energi som setter motoren i bevegelse.

Et propellfly bruker propeller som fremdriftsmiddel. Propellflyene flyr ofte med lavere hastighet enn jetfly. Propellene er gjerne festet under eller foran på vingene på flyet og bruker luftmotstand og vind til å lage energi.

Et modellfly er små fly som styres via radiostyring. De finnes i mange ulike størrelser, og man kan stå på bakken med en fjernkontroll og styre dem til å kjøre der vi vil.

Delene på et fly

Et fly består av mange ulike deler. Her er noen av de viktigste (se vedlagt bilde for plasseringen av delene):

  • Vingene. Det finnes fly med ett og to vingepar. Moderne fly har gjerne ett, og kalles monoplan. Fly kategoriseres etter vingeformen i rettvingede fly, pilvingede fly og deltavingede fly. Flyene kan monteres høyt på skroget, midt på eller lavt nede.
  • Hjul. Fly er ofte utstyrt med hjul, og i dag har de fleste fly med hjulunderstell opptrekkbart nesehjul (altså som er plassert foran på flyet). Ikke alle mindre fly har hjulunderstell, og de som har kan også ofte skiftes ut eller brukes i kombinasjon med for eksempel ski.
  • Motorene. Det finnes mange ulike typer motorer (se jetfly og propellfly over, disse er de vanligste motortypene). De fleste fly i dag har to motorer og det er plassert en på hver side av skroget, ofte på vingene.
  • Skrog. Selve kroppen til flyene. I dag er de oftest konstruert med sterke og lette metaller (spesielt aluminiumslegeringer).
  • Cockpit. Her sitter piloten og andrepiloten med mange, mange knapper, dataskjermer og spaker å holde styre på.

Mer avansert flyterminologi:

  • Nose. Seksjonen foran på skroget til flyet.
  • Fuselage. Flykroppen, eller skroget.
  • Tailplane. De vertikale stabilisatorene helt bak på skroget.
  • Main-plane. Hovedvingene på et fly, den som tar for seg det meste av løftet.
  • Port og starboard. Nautiske begreper for henholdsvis venstre og høyre (babord og styrbord).

Værforhold i luftsport

Hvis man skal opp og fly mange tusen meter over bakken er det mange værforhold å ta hensyn til. Vindhastigheten på så stor høyde kan bli enorm, og det er helt vanlig å fly selv om det er vind i mot på 250 km/t (på bakken regnes 115 km/t som orkan etter Beauforts skala). Likevel kan en for stor vind sette flyet (avhengig av hvor stort det er, jo mindre jo mer ustabilt) i ustabilitet og er et hensynspunkt man må tenke på. Nedbør i store mengder kan også være skummelt i luftsporten. Vanligvis kan fly fly i regn og snø, men blir det alt for mye kan det være lurt å holde seg på bakken. Ofte er det sikten og navigeringen som blir problemet, og da kan det både føles ekkelt og bli ekkelt å fly i store hastigheter.