Denne teksten passer godt for barn. Kyrre Kausrud bruker gode bilder som gjør det lettere å følge med og forklarer med enkle og tydelige eksempler samtidig som han bruker litt god, barnslig humor. Bruk de vedlagte illustrasjonene av bakteriene og les for speiderne, la dem lese selv, la dem lage en slags dramatisering eller bruk kreativiteten!

Det er ikke bare vi mennesker som liker god mat. Dyr liker den også. En glupsk måke vil gjerne ha brødskiven din, og legger du fra deg en hamburger i fjellet så vipps kan en sulten jerv ha stukket av med den. Dette gjelder for små dyr også. Veps er veldig glade i søt saft, og en maur som lukter honning vil straks og med en gang hente alle de andre arbeidsmaurene fra tua si. Selv de aller minste vesenene er veldig glade i maten din. Bakteriene er enda mindre enn de aller minste maurene, men de er minst like glade i mat. De er så små at du ikke kan se dem uten mikroskop, men de er der. Og selv om de er så små er forskjellige typer bakterier like forskjellige fra hverandre som en jerv er fra en veps og en maur fra en måke. Så la oss møte noen få av dem.

Escheria coli–la oss kalle dem Ekkoliene – er en stor familie av bakterier som lever inni tarmene våre. De spiser maten vi spiser etter at vi er ferdige med den, og de fleste er veldig snille mot oss. De hjelper oss med å lage noen vitaminer og andre ting vi trenger. Men noen av dem lever i rumpa og oppfører seg sånn også. De blir med bæsj og prump ut av rumpa, og legger seg på lur på fingre eller dopapir eller i underbuksa eller på bakken der de lander. (De bor ikke bare i mennesketarmer heller, en Ekkoli kan like godt bo i en ku eller en elg som i et menneske sin rumpe). 

Hvis en sånn rumpe av en Ekkoli klarer å lure seg inn i munnen vår blir den et skikkelig beist. Da havner den øverst i tarmen der hvor maten kommer rett fra munnen og magen, og tror den er kongen på haugen. Den blir faktisk helt stormannsgal og prøver å ta over verden. Den begynner å spise masse av maten før vi er ferdige med den, og får mange,mange, mange,mange,mange,mange.. barn veldig veldig fort. Alle disse Ekkoliene lager ikke bare enda flere Ekkolier, men de lager også ekkel gift. Gift som gjør oss kvalme og dårlige og får kroppen til å prøve å spyle ut alle bakteriene fra tarmen vår. Både de snille og de slemme. Det gjør kroppen ved å slippe masse vann inn i tarmen vår, og så spyle ut alt som er der som en hageslange. Noe kommer opp som oppkast, noe blir spylt ned fra rumpa. Hvis du har hatt oppkast og magesyke noen gang husker du omtrent hvor moro det er (Spoiler alertfor de som ikke har hatt det: Det er ikke moro i det hele tatt). 

Den eneste måten å ikke bli syk på er å ikke slippe inn de stormannsgale Ekkoliene. Men det er lettere sagt enn gjort. Vi kan skremme vekk en måke, og se en jerv som prøver å snike seg innpå brødskiva vår, men Ekkoliene er så små at vi ikke kan se dem! Så hva kan vi gjøre da?

Det vi kan gjøre er å huske på at de ikke kan fly. Skal de komme inn i munnen vår må vi putte dem der med hendene våre. Så hvis vi passer på at både hendene våre og maten vi spiser er rene, så slipper de ikke inn!  

Hendene våre kan vi vaske med såpe og vann før vi putter dem i munnen, eller før vi tar på mat som vi skal putte i munnen. Vi bør også passe på å vaske hendene etter at vi har gjort noe som vi vet har gitt oss Ekkolier på hendene, sånn som å gå på do eller grave rundt i bakken. 

Maten vår kan vi først og fremst passe på å ikke ta på med møkkete hender. (Ekkoliene er så glade i mat at om de sitter på en møkkete hånd så hopper de veldig gjerne over på litt kake eller en salat eller en pølse og venter på å komme inn i munnen til den som spiser det). Men like viktig er det at den får ligge i rene beholdere og på rene tallerkener, det er derfor vi selv på speiderleir vasker opp. Det siste vi kan gjøre er å passe på at maten blir ordentlig varm. Ekkolier, akkurat som andre bakterier som vil i maten vår, dør nemlig om de blir for varme. (Akkurat som alle andre dyr men det er heldigvis ikke nødvendig å steke en måke for å få den vekk fra matbordet.) Så hvis maten blir skikkelig stekt, kokt eller grillet forsvinner alle Ekkoliene og lager ikke mer ugagn.

Men det er ikke alt. Ekkolier og andre bakterier som kan komme på maten vår kan vi holde unna med å holde hender og mat rene, og varme maten ordentlig. Men, noen lumske vesener kan være inni maten før vi engang tar i den! De fleste av dem kan vi kvitte oss med ved å varme maten ordentlig, men noen lager gift som tåler varme. En type heter Clostridum Botulinum, men vi kan kalle dem Botuliner. Botulinene er også bakterier, men de er veldig flinke til å beskytte seg selv og kan leve omtrent hvor som helst. Når de ikke finner mat, eller det blir for varmt, for kaldt eller for salt, så bare krøller de seg sammen til en liten spore og venter på bedre tider. Men før de gjør det har de ofte laget en lumsk liten gift som blir i maten. Denne Botulingiften er veldig farlig hvis man får for mye av den, og særlig for små barn. Da kan man koke og steke maten alt man vil, og ha så rene hender at de skinner, det hjelper ikke hvis giften allerede er inni maten.

Det eneste man kan gjøre da er å passe på at det ikke har vært lett for bakterier som Botulinene å vokse i maten før vi spiser den. Det kan vi gjøre ved å holde den kald, og holde bokser og andre tette pakker rundt maten hele og tette helt til vi skal bruke maten. Hvis vi ser at det har gått hull på en blikkboks, eller at pakken maten ligger i har blåst seg opp som en ballong, eller at maten har flekker av mugg som har vokst på den, eller maten lukter vondt når vi åpner den, da kan det bety at det har vokst bakterier i maten mens den har ligget og ventet på å bli spist. Da bør vi ikke spise den. Selv ikke om vi har lyst på kveldsmat. For selv om vi koker den og dreper alle bakteriene så kan giften fortsatt være der og gjøre oss syke. 

De siste vi skal møte bor ikke i mat men i vann. Mange steder i verden er det Koleraene som vi tenker på her, men i Norge er det blant annet en ting som heter Francisella tularensis. Tulla blant venner. Tulla bor vanligvis ikke i maten vår. De liker mest smågnagere, sånne som mus, rotter, lemen og harepuser. Noen ganger blir det veldig mangesmågnagere i et område. Da kan noen av dem falle oppi dammer, bekker og brønner og drukne, og da blander Tullaene seg i vannet. Hvis man drikker noen av dem kan man få høy feber og bli veldig syk. Derfor er det viktig at vi titter oss rundt der vi henter vann, ser at vannet renner og ser rent ut, og at det ikke ligger noen døde dyr i nærheten. Dersom vi er usikre må vi koke vannet før vi drikker det. Det fikser biffen, men tar jo litt tid så hvis vi tror vannet er rent gjør vi det vanligvis ikke i Norge. Men er vi usikre er det en god ide. Der vannet ikke er rent, for eksempel nær en gård med kuer og andre dyr, eller et sted noen har en utedo, da er det i alle fall gode dager for vår gamle venn Ekkoli i vannet og da vet vi hva som skjer om vi drikker det uten å koke det først. 

Det finnes så mange andre små vesener som kan bo i mat og drikke at vi kan ikke engang begynne å ramse opp navnene på dem her. Men de aller aller fleste likner på enten Ekkoliene, som vi kan holde unne ved å holde mat og hender rene, eller Botulinene som vi må holde oss unna ved å sjekke at maten er frisk og ikke blitt full av gift fra bakterier og mugg som har bodd i den, eller på Tulla som forsvinner ved koking.

Med enkle forhåndsregler kan man unngå mye sykdom:

  • oppbevar maten riktig. 
  • vask hendene dine!
  • varmebehandle mat som kjøtt og kylling
  • hold redskapene dine rene
  • kok vann som du er usikker på
  • se og lukt på mat du er usikker på. Lukter den vondt, er den antagelig vond.

Vedlagt ligger en plakat med disse enkle tipsene, skriv den ut og heng den opp på patruljerommet, på do eller på kjøkkenet så alle husker det!

 

Skrevet av Kyrre Kausrud til Matdagsheftet til landsleiren Futura 2018.