Det nye testamentet starter med de fire evangeliene etter Matteus, Markus, Lukas og Johannes. Selv om en del av innholdet i evangeliene er det samme og flere av historiene om Jesus går igjen, er de likevel ulike og de er sannsynligvis skrevet til ulike målgrupper.

Matteusevangeliet:
Matteusevangeliet åpner med familietreet til Jesus, noe som viser hans jødiske avstamning. Gjennom hele teksten finner vi henvisninger til Det gamle testamentet og flere profetier fra dette som Jesus oppfylte. Det er derfor grunn til å tro at evangeliet er skrevet for kristne med jødisk bakgrunn ettersom disse hadde tilknytning til det gamle testamentet.

Markusevangeliet:
Markusevangeliet har en levende fortellerstil. Det er preget av historier om hva Jesus gjorde, fremfor hva Jesus sa. Ordet "straks" går igjen gjennom hele evangeliet og Jesus blir portrettert som en handlingens mann. Markus tilbrakte deler av sitt liv i Roma, og det antas at evangeliet er skrevet for romerne. Dette blir underbygget av at greske og hebraiske ord blir oversatt til latin og at jødiske skikker blir forklart.

Lukasevangeliet:
Lukasevangeliet er en historisk fremstilling av Jesu' liv. Det har fokus på frelseshistorie og Guds inngripen i menneskenes liv. Evangeliet blir gjerne kalt "de fattiges evangelium" ettersom det har mye fokus på hvordan Jesus oppsøkte de som var tilsidesatt eller utstøtt av samfunnet, og hvordan han refser de rike. Evangeliet er antagelig skrevet for kristne uten jødisk bakgrunn. 

Johannesevangeliet:
Johannesevangeliet bruker mye plass på å bevise at Jesus er Gud, gjerne gjennom Jesu' egne "Jeg er"-utsagn. Det er det nyeste av evangeliene og viser derfor en oversikt en ikke finner i de andre evangeliene. Det fremstår også som mer filosofisk og reflekterende enn de andre. Evangeliet er sannsynligvis skrevet for kristne uten jødisk bakgrunn.