Snøprofil 

Hvordan kan man så finne ut om området er skredfarlig? 

Fare for løssnøskred er det ikke vanskelig å oppdage. Faren er til stede når snøen er opp mot knedyp eller mer. Med flakskred er det mer innviklet, men snølagene kan gi oss en pekepinn på om det er fare for flakskred. 

For å få kjennskap til lagene i snøen, kan man grave seg en snøprofil. Vær imidlertid oppmerksom på at snø-forholdene kan være ganske annerledes bare noen få meter unna der dere graver snøprofilen. Dere vil derfor ikke kunne trekke noen endelige konklusjoner som gjelder for et større område, men snøprofilen kan likevel gi en god pekepinn: 
Grav loddrett ned på bakken i et le­heng. Merk at høydeforskjellen fra dalbunn til topp ikke må være høyere enn 5 meter. Er den høyere, kan man risikere å utløse et skred stort nok til å begrave den som graver. 

Når man graver, vil en oppdage at snøen er lagdelt og at lagene har forskjellig fasthet. I noen lag kan dere uten vanskelighet presse inn en knyttneve, mens det i andre lag er vanskel­ig å få inn en kvist. Snø er så mangt, og det er forholdet mellom de ulike snøtypene som avgjør om det er fare for skred. 

For å få et flakskred trenger man to typer snølag:

• Et fast lag som henger godt sammen og som kan gli ut som et flak. Det er oftest finkornet snø og har snøfasthet «fire fingre.» (Ved lett press får du en finger inn i snølaget, men ikke fire.)
• Et glatt lag som snøen oppå kan gli på. Det kan være skare, rim, hagl, finkornet snø eller lag med liten bæreevne (rennsnø).

Finner vi en kombinasjon med et fast lag oppå et glidelag, er det fare på ferde.