Geologi

Geologi er enkelt forklart vintenskap om bergarter, mineraler, hvordan strukturen i jorden er og hvordan jorden er bygget opp. Noen av fagfeltene som finnes innenfor geologien er mineralogi som er studiet av mineraler, vulkanologi som handler om vulkaner, palentologi som er studiet av fossile dyr, og petroliumsgeologi som handler om olje og gass i berggrunnen, og enda finnes det mange flere fagfelt. 

Ulike bergarter

Grunnfjell
Grunnfjell er en samlebetegnelse på helt eller delvis omdannede bergarter som danner et grunnlag for nyere fjellavsetninger. De vanligste grunnfjellbergartene i Norge er granitt, gneis, gabbro og amfibolitt. Det meste av grunnfjell i Norge ble dannet i tidsalderen prekambrium som varte fra 4,5 milliarder år siden til 600 millioner år siden. Fordi fjellet fra denne tiden har gått gjennom en rekke forandringer er det vanskelig å fastslå bergartens opprinnelse, men bergarten består enten av magmatiske eller metamorfe bergarter

Dypbergarter
Dypbergarter er, sammen med gangbergart og dagbergart, en av hovedgruppene av magmatiske bergarter. Bergarten dannes ved at magma blir krystallisert i store kammer under jordoverflaten. Det kan ta titusener av år før bergarten er størknet. Vanlige dypbergarter er granitt og arnotositt. 

Vulkansk stein
Vulkansk stein er stein som er dannet ved at vulkansk materiale krystaliserer seg og størkner. Det finnes over 700 typer magmatiske bergarter. Vulkansk stein får egenskapene sine etter hvor magmaet har størknet. Magmatiske bergarter over jordskorpen har blitt raskere nedkjølt og mer finkornet enn magmatiske bergarter som har størknet under jordskorpen. 

Illustrasjon av rombeporfyr.
Illustrasjonen viser rombeporfyr

Illustrasjon av granitt.
Illustrasjonen viser granitt

Sedimentære bergarter
Sedimentære bergarter dannes ved at forvitrede bergarter og andre mineraler blir avsatt lag på lag i havet. Disse blir presset sammen av høyt trykk og temperatur og blir herdet eller forsteinet til sedimentære bergarter. Sandstein og leirskifer er eksempler på sedimentære bergarter. 

Rombeporfyr
Rombeporfyr er en magmatisk bergart som ble dannet for omtrent 280 millioner år siden. Den består av lyse krystaller omgitt av finkornet, gjerne mørkerød grunnmasse. Rombeporfyr er vanlig i Norge, men fines bare fire andre steder i verden; Kolahalvøya, Egypt, Kilimanjaro i Tanzania og på Mount Erebus på Sydpolen. 

Grotter

Grotter er hulrom i fjellet. Det finnes grotter i alle størrelser og de blir til på flere ulike måter. Det er vanlig å dele de ulike grottene inn i fire hovedtyper; karsthule, brenningshule, tektoniske grotter og lavagrotter.

Karsthule
Karsthuler blir dannet ved at fjellet forvitrer kjemisk gjennom grunnvannet. Denne typen grotter kan bli veldig lange og finnes særlig i kalkfjell. Vannet renner inn i sprekker og kanaler i fjellet. Der slike sprekker og kanaler danner en kontinuerlig kjede vil kjemiske reaksjoner føre til at sprekkene og kanalene utvider seg og etter hvert blir til store grotter. 

Brenningshuler
Brenningshuler blir dannet ved frostforvitring eller ved brenninger langs kysten. Både trykkforandringene ved frost og når brenningene treffer hulrom, og at rullestein blir trukket av brenningene langs bunnen av hulrommet er med på å danne hulene eller grottene. 

Frostforvitring eller frostsprengning skjer ved at vannet som har trukket ned i sprekker i berggrunnen fryser og sprenger berget i stykker. Det skjer fordi vannet tar mer plass i fast form, altså når det er is, enn det gjør når det er i flytene form, og presser dermet på steinen. Frostsprengningen er mest effektiv når temperaturen i berget er rundt -5 grader og alt vannet fryser. 

Tektoniske grotter
Tektoniske grotter blir dannet av bevegelser i berggrunnen. Ofte vil slike bevegelser føre til hulrom eller sprekker som utvikler seg til grotter ved hjelp av frostforvitring. 

Lavagrotter
Lavagrotter blir dannet ved at lavastrømmer størkner i ulikt tempo. Overflaten av strømmen størkner først og danner et skall over eller rundt strømmen, mens det fortsatt flyter lava i midten. Dette fører til at midten av strømmen kan flyte ut av skallet og lar skallet stå igjen som en grotte. 

Geologi og Norges oljeeventyr

Det dannes hele tiden store mengder med organisk materiale, som for eksempel blader, avføring og døde dyr, på jorden. Mye av dette blir dannet i havområdene. Det meste av det organiske materialet blir brutt ned av nedbrytere, men noe av det blir begravet i leire og andre avsetninger. Når det organiske materialet blir gravd ned uten oksygen slutter nedbrytningsprosessen. Materialet blir presset sammen med avsetningene som danner sedimentære bergarter. På den måten kan man finne rester av døde dyr som fossiler i sedimentære bergarter mange tusen eller millioner år etter at de døde.

I den norske sokkelen finnes det mye sedimentære bergarter. I havområdet der det er lite tilførsel av oksygen har større mengder organisk materiale blitt begravd under leire og avsetninger. Etter som tiden har gått har det organiske materialet havnet stadig dypere ned i bakken. For hver kilometer ned i bakken stiger temperaturen med omtrent 25 grader på grunn av det høye trykket. Dette fører til at det organiske materialet blir omdannet til olje og gass. På temperaturer mellom 60 og 120 grader dannes det organiske materialet til olje, og på temperaturer mellom 120 og 250 grader blir det til gass. 

Fordi både olje og gass er lettere enn vann "vandrer" denne oppover gjennom porøse bergarter til den blir stoppet av et tett lag som kalles forseglingsbergart. Ved hjelp av teknologi og kunskap om geologi kan vi finne stedene hvor gassen og oljen har stoppet opp og utnytte det som fossile energikilder. Hvis oljen og gassen ikke treffer på et tett lag vil det flyte til overflaten uten å kunne fanges opp. 

Grunnen til at det finnes spesielt mye olje og gass på norsk sokkel er at det i slutten av juratiden var store områder på bunnen som hadde lite tilførsel av oksygen. Det førte til at mye organisk materiale har blitt presset sammen i havbunnen og blitt til olje og gass. 

Illustrasjon av fossiler.
Illustrasjonen er av et tilobittfossil

Quiz

Det kan være fint å dele speiderne opp i grupper og gi dem hver sin del av teksten. Hver gruppe kan lage tre quiz-spørsmål til det de har lest. Når gruppene er klare kan de fortelle de andre gruppene hva de har lest og deretter lese opp quizspørsmålene for å se om de har klar å lære bort svarene til de andre gruppene.