En styreleder leder styret. Han eller hun skal innkalle til styremøter, forberede de sakene som skal behandles, lede møtet/behandlingen. I tillegg har styrelederen ofte ansvaret for å skaffe møtelokaler og organisere tingene rundt møtet (referent, bestemme varighet...) I Landstinget til Norges KFUK-KFUM-speidere (som er det øverste styret vårt) kalles styrelederen for landssjef.

Nestleder i et styre tar over arbeidsoppgavene til styrelederen dersom han eller hun er fraværende. Følger opp styremedlemmene og sørger for å inspirere og oppmuntre alle til å gjøre oppgavene sine. Hjelper til der det trengs.

Sekretærene i et styre har ansvar for å skrive referater fra møtene. De har også ofte ansvar for å svare på e-post.

Økonomiansvarlig i et styre har ansvar for økonomien, og passer på at budsjettet holdes. På styremøtene må økonomiansvarlig presentere økonomiens status, og i samarbeid med styret lager han eller hun forslag til videre budsjett.

Styremedlemmene fordeles på resten av styrets oppgaver, for eksempel PR. De kan være ansvarlig for gjennomføring av arrangementer, være kontaktpersoner for medlemmene og hjelpe de andre styremedlemmene der det er nødvendig.

I noen styrer er det ikke delt opp i konkrete arbeidsoppgaver, men disse ulike oppgavene fordeles heller utover styremedlemmene. Slik er det i vårt Landsstyre. Styrer i ulike organisasjoner har ulike arbeidsoppgaver. I noen organisasjoner har styret det meste av ansvaret til organisasjonens daglige virksomhet, mens i andre organisasjoner har styret ansatte som tar seg av dette. Derfor varierer det hvor mye makt som ligger i et styre. Det viktigste prinsippet er at styret skal være helt eller delvis valgt av organisasjonens medlemmer.

På et styremøte

På et styremøte i vårt Landsstyre er landssjefen ordstyrer. Hun eller han har forberedt en saksliste på forhånd som skal følges punkt for punkt. Sakslisten er en liste over de sakene som skal diskuteres og som styret må bli enige om en løsning på. Når styret er enige om en sak, kommer de med et vedtak. Et vedtak er en enighet eller en avgjørelse som er gjort av styret. Avgjørelsen noteres av referenten (i Landsstyret er dette generalsekretæren).

Grunnreglene våre sier noe om hva vår organisasjon står for. Her står formålet for vårt arbeid, speiderloven, speiderløftet og hvordan arbeidet vårt skal foregå. I tillegg står det noe om hvordan strukturen vår skal fungere og hvordan avgjørelser og endringer skal bli tatt. 

I organisasjonsbestemmelsene våre står det mer spesifikt om hvordan organisasjonen skal struktureres og organiseres. Alle de ulike styrenes arbeidsoppgaver står her, og det er også forklart hvordan styrene velges og hvordan de skal holde møtene sine. 

Et budsjett er en plan for hvordan pengene i en organisasjon skal brukes. Budsjettet må som regel ikke overholdes slavisk, men gir retningslinjer for hva slags midler man kan bruke til forskjellige arrangementer, lønnsutbetalinger osv. Ved slutten av en budsjettperiode lager man et regnskap som viser hvordan midlene faktisk er brukt, og hvordan det samsvarer med det oppsatte budsjettet. Dersom man har gått langt over budsjett, må styret ofte gå inn og se hva som har skjedd galt i denne perioden. Budsjettet beregnes ut fra hvilke midler man har, og hvis man går mye over det betyr det at man har brukt av midler som enten skulle spares eller som ikke egentlig eksisterte, og det går ut over det videre arbeidet i organisasjonen.

Årsmøter

På et årsmøte samles representanter for hele organisasjonen. Typer årsmøter vi har i vår organisasjon er gruppeting (dette er kun for gruppas medlemmer), kretsting (med et gitt antall representanter for hver gruppe i kretsen), roverting (for rovere i hele Norge) og landsting (med et gitt antall representanter for hver krets i landet). Når mange samles og skal diskutere og bli enige om ulike saker er det viktig med en nøye struktur på møtet. Her også er det på forhånd avtalt en saksliste som ordstyrer leder tinget gjennom. Når det diskuteres om en sak bruker de som er tilstede ulik tegngivning for å vise at de ønsker å få ordet. Om man ønsker å komme med en replikk til et tema som allerede diskuteres strekker man opp hånda og viser pekefinger og langefinger som et slags peace-tegn. En replikk må være kort og holde seg til det aktuelle temaet. Hvis man vil komme inn på et helt nytt undertema, eller et helt nytt argument strekker man enkelt bare pekefinger i været. Da viser man at man vil komme med et innlegg og man får som regel litt mer tid å snakke på. Det er viktig å holde seg til den typen tegn som er riktig for det du ønsker å si, slik at strukturen på møtet holdes.