Hvorfor kommunisere med koder?

I det daglige brukes koder kanskje mest som hjernetrim, men det finnes også andre grunner til å bruke koder. Koder er nyttige hvis vi vil sende beskjeder med hemmelig innhold til hverandre. Koder, som morse, kan også være nyttige når andre kommunikasjonsteknologier er satt ut av drift fordi morse krever enkelt utstyr og fungerer under dårlige forhold.

Koder har blitt brukt til alle tider. Forskyvningskoder har fått navn etter Julius Cæsar: cæsarciffer, fordi han brukte koden mye for å sende militære beskjeder. Metoden har senere blitt brukt av forelskede par som sendte meldinger til hverandre i The Times og av den russiske arme i 1915. I dag brukes kodesystemet rotate by 13 places (ROT13) blant annet i geocaching.

Ulike typer koder

Når vi ikke kjenner kodesystemet, kan det være vanskelig å lese tekst skrevet i koder, men det trenger ikke å være så vanskelig hvis vi kjenner til systemene

Forskyvningskode

I en forskyvningskode flytter dere alle bokstavene et visst antall plasser i alfabetet. Eksempel:

• A blir B
• B blir C
• T blir U

Da kan:“Vær beredt” bli: “Yæs cfsfeu”

ROT13 er en kjent forskyvningskode der alle bokstavene flyttes 13 plasser. Æ, Ø og Å er ikke med, sånn at vi sitter igjen med 26 bokstaver. Da blir koden sånn at bokstavene på en måte bytter plass slik at A blir N og N blir A og så videre. Kodenøkkelen til denne koden blir da slik: 

Hopp-over-kode

Hopp-over-kode går ut på å plassere et visst antall bokstaver mellom hver bokstav du faktisk bruker. En annen variant er å erstatte alle vokaler med samme bokstav. Eksempel:

• “Vær beredt” kan bli:
• “VAÆBRC BDEERFEGDHTI”

Baklengskode

Baklengskoden er helt enkelt å skrive beskjedene baklengs. Vær beredt = Tdereb ræv

Speilkode

Skriv teksten speilvendt. Hold meldingen foran et speil for å lese den.

Speid-kode

Koden tar utgangspunkt i et rutenett der ordet "speid" er skrevet med små bokstaver på oversiden av nettet og store bokstaver nedover på venstre side utenfor nettet. Alfabetet, med unntak av bokstavene Q, W, X og Z, fylles inn i riktig rekkefølge i rutenettet. 

Koden lages ved at hver bokstav skrives som bokstavens kollonerubrikk, etterfulgt av bokstavens radrubrikk. Da skrives for eksempel A som Ss og E som Sd. Se kodenøkkel for speid-kode under ressurser.

Bolkkode

Begynn øverst til venstre på et ark. Skriv de fire første bokstavene i setningen du skal kode, fra venstre mot høyre. De neste fire bokstavene skriver du under, men denne gangen fra høyre mot venstre.

Fortsett slik nedover arket, fire bokstaver på hver linje, annenhver gang fra venstre og høyre. Dersom setningen ikke går opp i fire, kan dere sette X på de ledige plassene til slutt. Dette er nøkkelen for din egen kode.

For å skrive ned koden du skal sende, starter du øverst til venstre og går nedover i den venstre kolonnen. Disse bokstavene danner første ord i koden du skriver. Begynn på toppen igjen, denne gangen på øverste bokstav nummer to fra venstre. Beveg deg nedover i kolonnen. Disse bokstavene danner andre orde i koden du skriver. Gjør det samme med tredje og fjerde kolonne.

For å løse koden må dere altså plassere bokstavene i hvert ord horisontalt, så finne riktig rekkefølge å plassere ordene i, slik at de danner et rutenett og dere til slutt kan lese bokstavene annanhver gang fra venstre og høyre. Dere kan se kodeoppsett for bolkkode under ressurser. 

Koder i bøker

Dere kan lage koder i bøker på flere måter. Finn ut hvordan dere kan lage bok-koder her.

Mange av kodene kan virke kompliserte ved første øyekast, men hvis dere setter dere ned og tar for dere en kode om gangen, skal det være mulig å løse. Dere kan også bruke ressursene dere finner lenger ned på denne siden som hjelp.