Hva er en konflikt? 

Når to eller flere parter, for eksempel speidere, har motstridende ønsker eller motiver for den samme saken kaller vi det for en konflikt. Ord som sterk uenighet, strid, krangel og kamp kan også brukes om konflikter.

Små konflikter kan bli store

Mange konflikter starter som små uenigheter og manglende evne eller vilje til å se motpartens side av saken. Jo lengre en konflikt får leve uten at noen håndterer den, jo større blir gjerne avstanden mellom partene, og konflikten blir vanskeligere å løse. 

Prosessen som går ut på å løse uoverensstemmelser mellom ulike parter kalles konfliktløsning. En stor del av konflikthåndteringen handler om å se en sak fra flere sider og å oppnå forståelse for hverandres syn på saken. Ofte finnes det ikke en part som har rett og en som tar feil, men mange ulike synspunkter og ulike måter å forstå den samme saken på. 

Fire typer konflikter

Konflikter blir ofte delt inn i fire ulike typer: 

  • Interessekonflikter er situasjoner der ulike parter har ønsker og interesser som er motstridende i forhold til hverandre. De kan oppstå ved for eksempel fordeling av økonomiske ressurser eller dersom framleggingen av en sak på en bestemt måte er til fordel for den ene parten og ulempe for en annen part. 
  • Verdikonflikter handler om hvilke verdier som blir sett på som viktige å ivareta, og hva de ulike partene ser på som "rett" og "galt" i den aktuelle saken.
  • Instrumentelle konflikter handler om hvilke metoder vi bruker i ulike aktiviteter og sakshåndteringer.
  • Personlige konflikter handler om mennesker som kommer på kant med hverandre. Det kan dreie seg om tillitsbrudd, avvisning, identitet eller lignende. I disse konfliktene er det ofte mange følelser involvert. 

Det finnes også andre typer konflikter, for eksempel rollekonflikt. Rollekonflikt er når en person opplever motstridende krav og ønsker fra andre på bakgrunn av ulike roller personen har. En annen type konflikt er psykologisk konflikt som handler om at en person har motstridende ønsker med seg selv. En slik konflikt kan for eksempel være at man ønsker å bidra så mye som mulig som leder, men samtidig trenger en pause for å hvile. 

God kommunikasjon

God kommunikasjon er en viktig del av konfliktløsingen. Ved å snakke sammen kan vi øke forståelsen for de andre sine syn på saken.

Det er viktig å snakke om hva som har skjedd, hvorfor vi ikke er enige i eller liker det som har skjedd, hvilke behov de ulike partene har som de føler ikke blir tilfredsstilt og hvilke forslag de har til endringer for fremtiden som kan skape enighet. 

Mange ganger blir konfliktene løst ved at de ulike partene snakker sammen på egenhånd. Jo eldre de ulike partene i konflikten er, jo større er sannsynligheten for at de greier å løse konflikten på en saklig måte på egenhånd.

En nøytral tredjepart

Dersom du selv har havnet i en konflikt som dere ikke klarer å løse på egenhånd kan det være lurt å snakke med en nøytral leder eller annen tredjepart som kan være med å mekle. Denne personen skal ikke velge side, men hjelpe dere til å snakke sammen på en kontrollert og saklig måte.

Tredjeparten kan også komme med nye forslag til løsninger og kan hjelpe til med å se hva som kan være en rettferdig løsning eller kompromiss. 
 

Illustrasjon av speidere som krangler.

Å være tredjepart

Noen ganger kan du som tredjepart se at det oppstår konflikter mellom andre. Da kan det være lurt å la dem prøve å løse saken på egenhånd først. Hvis de ikke klarer det kan du hjelpe dem med å sette ord på hva som egentlig har skjedd, hvofor det er et problem og hva som kan være en løsning alle parter kan være fornøyde med. 

Dersom du synes det er ubehagelig eller vanskelig å stå som en nøytral tredjepart, for eksempel hvis du er god venn med en eller flere av partene eller at partene er eldre eller mer autoritære enn deg selv kan du si at du ikke vil. Da er det fint om du sier i fra til en leder eller noen andre du tror kan være en nøytral tredjepart i konflikten.