Trofast er et fint hundenavn, synes du ikke? Det synes lille Knut. Han er på besøk hos den gamle snille naboen sin som heter Jørgensen. Det er mye fint og greit med Jørgensen, men det beste er at han har en hund! Hunden er nesten helt svart og heter Trofast. Vesle Knut er fem år gammel, og han liker veldig godt å leke med Trofast. Knut kaster ball og Trofast løper og henter ballen. Noen ganger løper de om kapp rundt huset til Jørgensen, og om høsten kappspiser de epler.

Om vinteren er de mest inne. Det ligger  mye snø ute i  hagen til  Jørgensen, og nå begynner det visst å snø igjen. Knut og Trofast sitter ved  siden av hverandre og titter ut av vinduet i kjøkkenet til Jørgensen.

Jørgensen holder akkurat på å koke kaffe når lille Knut spør: "Hvorfor heter hunden din Trofast?" Det går en stund før gamle Jørgensen svarer. "Trofast, det betyr så mangt det". "Hva betyr så mangt?", spør lille Knut. "Jo, nå skal jeg fortelle deg", sier gamle Jørgensen og setter seg ned ved kjøkkenbordet med en nykokt kopp kaffe.

"Trofast betyr trygghet, at noen passer på, at han er hos meg hele tiden. Når jeg roper, kommer han, når jeg trenger noen å snakke med, er han der. Han bryr seg om meg, han holder liksom fast i meg", forteller Jørgensen. "Det ligner veldig mye på sånn som Gud er, det," sier Knut: "I hvert fall har farmor sagt at Jesus er hos meg hele tiden, og at han bryr seg om meg. Jesus er alltid trofast mot oss, sier farmor." "Da har farmor fortalt deg noe som er helt riktig" svarer Jørgensen idet han tar en stor slurk kaffe liksom for å understreke at sånn er det, verken mer eller mindre.

Vesle Knut takker for seg og løper hjem. "Trofast er et fint navn", tenker han. "Lurer på om storebror Espen vet hva Trofast betyr?"

Skrevet av Ole Bjørnar Lunde