BESKRIVELSE AV ANDAKTEN

På denne siden finner du beskrivelse av hvordan du kan gjennomføre andakten.

Les Gaver til de fattige og Herrens bønn, Matteus 6, 1-13.
 

ANDAKT

av Camilla Kofoed-Steen

Den gamle damen satt stille i lenestolen og stirret ut av vinduet på trærne og blomstene i hagen. Hun snakket ikke, så, men så ikke. Av og til duppet hun av. Hun hadde bodd der lenge, og de rundt henne var blitt andre. «Hun er så god og snill», sa en av pleierne da den unge jenta kom på besøk, «men selv om hun er her, er hun ikke til stede, hun har forsvunnet inn i seg selv». Jenta visste at den gamle damen hadde mistet ordene, at hun ikke lenger husket hvem som var hvem eller hvor hun var.

Likevel smilte hun da jenta gikk bort til henne og satte seg. Den unge jenta tok hen­dene til den gamle damen, klemte litt og snakket til henne. Den gamle svarte ikke, bare smilte og så. De satt lenge stille, så begynte den unge å synge en gammel salme på norsk, og den gamle vugget litt fra side til side og nynnet litt. Det var på en måte kjent for henne, men hun fant ikke ordene.

Den unge jenta visste at dette nok var siste gangen noen kunne snakke eller synge på morsmålet for den gamle, og hun fortsatte lenge. Da den unge jenta skulle reise seg for å gå tenkte hun på broren til den gamle damen, hennes egen morfar, han som alltid avsluttet dagen med Fadervår. Kanskje hadde den gamle damen også gjort det? Hun visste at det var aftenbønnen de hadde lært på sengekanten i morfarens og den gamle damens barndomshjem. Jeg ber den tenkte hun. Så be­ gynte hun. «Fadervår, du som er i Himmelen». Den gamles munn beveget seg, tå­rene rant, og ut kom ordene, bønnen. De bad den sammen denne siste gangen, den bønnen som ikke var i hodet, men som kom fra hjertet.

Fadervår eller Herrens bønn, var den bønnen Jesus lærte disiplene sine da de spur­te ham hvordan de skulle be. Helt fra da av har denne bønnen blitt bedt, lært og delt. Uansett tid på døgnet bes den og bæres frem av fellesskap i kirker og hjem, av mange, alene, høyt eller stille, men likevel ber vi sammen med hverandre… Vår Far...

Noen ganger kan det være vanskelig å be selv. På gudstjenesten eller speider­møtet bæres bønnen frem av fellesskapet. En dag er det en som ikke sier noe, en annen gang er det andre. Hvis ingen av oss her orker, så bes bønnen likevel et eller annet sted i verden, og vi kan bare være med.

Vi takker og ber

  • Takk for fellesskapet vi har i speideren.
  • Takk for at vi får delta på møter, kurs, turer og leirer.
  • Vi ber for alle som står uten et fellesskap
  • Vi ber for alle som gruer seg til å gå på skolen.
     

SLIK GJØR DU - LYTT TIL BØNNEN

  1. Del ut en lapp med Herrens bønn til alle speiderne. 
  2. Del gruppa i fire ved å telle 1, 2, 3, 4.
  3. Speiderne skal skal sette seg slik at en ener sitter rygg mot rygg med en toer, en treer og en firer skal sitte på hver sin side.
  4. Energne lukker øynene mens toerne, treerne og firerne leser bønnen.
  5. Etterpå er det toerne sin tur til å holde øynene igjen mens de andre leser. 
  6. Fortsett til alle har hatt øynene igjen en gang. 
  7. Hvordan kjennes det å ha øynene igjen.
  8. Hvis noen i gruppa har en Fadervår-histporie kan de dele den.

NB: Ikke forvent at alle speiderne kan Fadervår fra før.

Andaktsboka kan kjøpes i Speiderbutikken