Frostskader

Når huden og vevet under huden blir utsatt for svært lave temperaturer trekker blodkarene i huden seg sammen. Det gir blek og følelsesløs hud. Hvis huden fortsatt blir utsatt for kulde etter at den har blitt blek og følelsesløs kan temperaturen bli så lav at væsken i vevet fryser og sprenger cellene. Hvis det skjer, kan det gi varige skader. Områdene som er mest utsatt for frostskader er hendene, føttene, nesen og ørene. 

Frostskader blir delt inn etter alvorlighetsgrad: Overfladisk frostskade, også kalt frostbitt, og dyp forfrysning som skjer i underhud, muskulatur og helt ned til benvev. Barn får lettere frostskader enn voksne. 

Frostskader på 1-2-3

  1. Sjekk etter symptomer og finn ut om det er frostbitt eller dyp forfrysning.
  2. Ved frostbitt: varm opp den kalde kroppsdelen med kroppsvarme.
  3. Ved dyp forfrysning: ring 113 og følg rådene de gir. 
     

Hvordan kjenne igjen frostskader

Frostbitt
Huden som har blitt utsatt for kulde er hard, blek og kald. Den kalde, skadde huden kan etter hvert skalle av, men etterlater ikke alltid arr.

Symptomer:

  • Prikking i huden.
  • Smerte.
  • Følelsesløshet.
  • Huden skifter farge, først til hvitt, så rødt.
  • Huden kan beveges uavhengig av musklene fordi det bare er det øverste laget som er kaldt.
     

Dyp forfrysning
Huden som har blitt utsatt for kulde er hvit eller voksgul med grå-blå skygger, er helt følelsesløs og kan være hard å ta på. Etter hvert som vevet tiner opp igjen blir det rødt og smertefullt. 

Symtomer:

  • Hard og følelsesløs hud.
  • Hevelser kan forekomme.
  • Huden er frossen.
  • Huden kan ikke beveges uavhengig av musklene fordi vevet er frosset lenger ned. 
     

Hvordan utføre førstehjelp

Hvis det er flere symptomer på dyp forfrysning, skal ikke den skadde behandles på stedet. Den skadde må raskest mulig få medisinsk hjelp. Pakk inn det skadde området og ring 113. 

Hvis det er snakk om frostbitt, må den som har blitt utsatt for frostskade hvis det er mulig, ut av kulden og inn i varmen. Hvis det ikke er mulig, må dere sørge for ly for været og le for vinden. Varm opp det skadde stedet med kontakt med en annen varm kroppsdel, hud mot hud.

Ører og nese kan varmes opp med varme hender. Kalde fingre kan puttes i egne armhuler, og kalde tær kan varmes opp på noen andre sin mage. Hender og føtter kan også varmes opp i lunket vann. Da er det viktig at vannet ikke er mer enn 40 grader, forfryst hud er spesielt utsatt for brannskader. Det kan være vanskelig å kjenne temperaturen dersom huden er følelsesløs.

Den skadde huden må IKKE gnis, det gjør skaden verre. Hvis nummenheten ikke gir seg og fargen ikke kommer tilbake i løpet av 20 minutter, må dere ringe 113 eller komme dere til legevakten. 

Forebygge frostskader og utdypende forklaring

Det viktigste tiltaket mot forfrysning er forebygging. Unngå å vaske ansiktet med såpe før du skal ut på tur i kulda. Å vaske ansiktet fjerner den beskyttende talgen fra huden. Bruk beskyttende krem uten vann, eller smør deg en halvtime før du går ut. Da får vannet i kremen fordampet i stedet for å fryse på ansiktet ditt. 

Plagg som dekker nese og munn blir raskt fuktige av pusten din og kan bidra til frostskader. Kle deg etter forholdene og ha med godt med tørt, ekstra tøy. Søk ly når det blir nødvendig og drikk rikelig med varm drikke på kalde dager. For at kroppen skal produsere varme, må den ha tilgang på energi. Derfor er det viktig å spise godt når du skal være ute i kulden. 

Få opp varmen

Begynn behandling før det oppstår skade. Bevegelse gjør at kroppen produserer mer varme. Hopp og dans og beveg fingre og tær for å få i gang blodomløpet. Varm opp kalde kroppsdeler eller hud ved å ta av våte klær og ta på tørre, varme klær. Varm opp hud ved hudkontakt med annen varm hud. 

Hvis du er veldig kald, må du unngå å stå direkte i strålevarme, for eksempel fra bålet. Da kan du risikere å få brannskader i tillegg fordi du ikke har følelse i huden og ikke kan kjenne når det blir varmt. Drikk noe varmt og få igjen varmen innenfra. 
 


 

Dype frostskader

I en situasjon med dype frostskader skal dere, hvis det er mulig, ringe 113 og følge rådene fra akuttmedisinsk personell over telefon til de kan komme og hjelpe. Ved dype frostskader er det nødvendig å gjøre noen avveininger:

Må dere gå langt for å få hjelp? En frostskade kan bli verre av å bli delvis eller helt varmet opp, for så å bli kjølt ned igjen. Hvis den som er skadd er avhengig av å gå langt for å komme til en varmestue eller medisinsk hjelp, kan det beste noen ganger være å ta på tørre klær og vente med oppvarming til dere er fremme.

Har dere tilgang på smertestillende? Ofte blir smertene sterkere når den skadde kroppsdelen er oppvarmet. Da kan det være greit å ha smertestillende medisin tilgengelig.