Mennesker har alltid vært gode til å finne mønstre i naturen. Det har vi også gjort på himmelen. Stjerner som står i klynger på himmelen har fått navn og danner stjernebilder. Stjernene i stjernebildene kan være mange lysår unna hverandre i et tredimensjonalt rom, men fra jorden ser det ut som at de er plasserte sammen i et stjernebilde.

Stjernebildene har fått navn etter ting, personer eller dyr de ligner på. De kan også ha fått navn som er inspirert av lokale tradisjoner. Derfor kan de samme stjernebildene ha ulike navn i ulike kulturer. 

Fordi jorda beveger seg rundt sola i løpet av året, ser vi ikke alltid de samme delene av himmelen. Derfor er det ikke mulig å se alle stjernebildene hele tiden eller samtidig. Noen stjernebilder kan vi likevel se hele året, for eksempel Lille bjørn og Karlsvognen. Hvilke stjernebilder vi kan se varierer også litt etter hvor på jordkloden vi er.

Stjernebilder i moderne tid

I 1930 ble det satt opp offesielle grenser for stjernebilder, ikke som stjernebildene på illustrasjonen, men som områder som dekker hele himmelen. Himmelen er delt opp i 88 stjernebilder og gjør det enkelt å si omtrent hvor stjernene er på himmelen. 

Mindre stjernemønstre, det vi gjerne kaller for stjernetegn i dagligtalen, innenfor et stjernetegn, bli kalt asterismer. Karlsvognen er en slik asterisme og er en del av Store bjørn, både som asterisme og som moderne stjernebilde på himmelen.
 

Bjørnevokteren

Bjørnevokteren består av syv stjerner og skal forestille en menneskelig skikkelse. Bjørnevokteren ser mot Store bjørn og skal, ifølge gresk mytologi, passe på at han ikke stikker av mot horisonten. 

Orion

Orion består av 8 stjerner. Ofte kan vi bare se de tre stjernene som danner orions belte. De fem resterende utgjør kroppen. I tillegg er det 5 stjerner som utgjør Orions sverd. 

I gresk mytologi er Orion en stor jeger, og det er han stjernebildet er oppkalt etter. Orion var en halvgud og skal ha vært veldig sterk. Han bar gjerne rundt på en klubbe laget av jern. 

Her kan du lese legenden om Orion.

Karlsvognen

Karlsvognen består av 7 stjerner og utgjør halen til Store bjørn. I Norge kan vi se Karlsvognen hele året. Karlsvognen betyr “mannsvognen”. 

Lille bjørn

Lille bjørn består av 7 stjerner og ligner på karlsvogna, men er mindre. I Lille bjørn ligger himmelens nordpol, og polarstjernen er den klareste stjernen i stjernebildet.

Lyren

Lyren består av fem stjerner. Stjernebildet har fått navnet sitt etter det gamle strengeinstrumentet lyr. Luren skal, ifølge gresk mytologi, ha blitt plassert på himmelen til ære for guden Orpheus som var en berømt sanger. 

Perseus

Perseus består av 19 stjerner og skal ha fått navnet sitt etter halvguden Perseus som drepte Medusa i gresk mytologi. De tre klareste stjernene i stjernebildet danner en trekant. 

Kefus

Kefus består av fem stjerner. Stjernebildet lyser ikke så sterkt. I Norge kan vi likevel se det hele året. Stjernebildet er oppkalt etter mannen til Kassiopeia, kong Kefus i gresk mytologi. 

Cassiopeia

Stjernebildet Cassiopeia består av 5 stjerner som til sammen utgjør en W. I Norge kan vi se stjernebildet hele året. Cassiopeia var ifølge gresk mytologi dronning av Etiopia.

Store bjørn

Store bjørn består av 18 stjerner. I Norge kan vi se Store bjørn på himmelen hele året. Store bjørn inneholder flere mindre stjernebilder, og det mest kjente er Karlsvognen. 

Væren

Væren består av tre stjerner. Stjernebildet har fått navnet sitt etter den gylne væren som ble avlet opp av Poseidon i gresk mytologi. Det var skinnet til denne væren som tvillingene skulle hente fra dragen.

Tvillingene

Tvillingene består av 16 stjerner. I følge gresk mytologi skulle tvillingene Castor og Pollux, som også er navnene på de to hovedstjernene i stjernebildet, være med på å hente tilbake skinnet av den gylne væren fra en farlig drage. Gudene lagde en stjerne for hver av tvillingene for å lyse opp hjemveien for dem.