Det var en gang en fyrste som hadde to sønner. Fyrsten var meget rik og han brukte mye av tiden sin på å tenke ut hvilken av sønnene som skulle arve ham. Fyrsten var nemlig over 80 år gammel og hadde ikke lenge igjen å leve. "Den av mine sønner som er klokest, skal arve meg", tenkte den gamle. "Men hvem av dem er egentlig klokest?" Fyrsten måtte prøve sønnene sine og gav dem en spesiell  oppgave. Sønnene fikk begge en bestemt pengesum. For disse pengene skulle sønnene kjøpe noe som kunne fylle hele ballsalen i slottet hans. Ballsalen var den største av alle salene på slottet.

Den eldste sønnen tenkte med seg selv: "Hvis noe skal kunne fylle opp hele ballsalen, så må det være billig". Pengesummen sønnene hadde fått var nemlig ikke så alt for stor. En dag eldstesønnen reiste med toget, fikk han se en bonde gående langs midtgangen som solgte halm og høy. Sønnen ble enig med bonden og fikk kjøpt høy og halm for alle pengene. Men ballsalen var for stor. Salen ble ikke full! Den yngste sønnen gikk lenge og tenkte. Til slutt kjøpte han en lampe. Da det mørknet om kvelden gikk han inn i ballsalen og tente lys i lampen. Mørket vek unna og lyset fra lampen fylte hele salen. Kongens valg falt dermed på den yngste sønnen.

Jesus er verdens lys! Mørket måtte vike for ham. Som troende mennesker skal vi peke på Jesus. Vi skal være små lys som reflekterer det store lyset som kommer fra Jesus. "Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys."  Joh 8,12

Skrevet av Terje Aasheim