BESKRIVELSE AV ANDAKTEN

På denne siden finner du beskrivelse av hvordan du kan gjennomføre andakten.

Les Jesus går på vannet, Matteus 14, 22-33

ANDAKT

av Elise Vik Nordbrønd

"Den smale vei" er et uttrykk jeg sjelden møter i speideren, men vi snakker ofte om stier. Og har du gått på en sti, vet du at den gjerne er smal, kan ha hindringer som steiner og trær og at den kan være lett å miste av syne.

I sangen "Som et barn" synger Bjørn Eidsvåg: «Herre, jeg trodde jeg ville klare å gå den smale vei. Herre, jeg trodde jeg ville klare å gi mitt liv for deg. Men nå er jeg tvilende, ensom og sliten. Herre, jeg føler med redd og liten, Hvor går jeg? - Herre, svar meg.»

I Bibelen kan vi både lese om den smale vei og mennesker som tviler. Et eksempel på et menneske som tviler kan vi lese om i Matteus 14, 22-32, hvor Jesus går på vannet og Peter sier han vil komme ut på vannet til Jesus. I det Peter kjenner hvor sterkt det blåser, blir han redd og begynner å synke. Jesus tar tak i han og spør hvorfor han tvilte.

På en leir jeg nylig var på, ba jeg speiderne løfte hånden i været hvis de også ville vært bekymret i denne situasjonen. Nesten alle tok hånden i været og ble overrasket over at jeg som leder, også hadde hånden i været. I en naturstridig situasjon som dette, er det nok ikke så rart med mange hender i været.

Snakke om tro og tvil

For meg er det naturlig å tvile, nettopp fordi jeg har en tro - det kalles ikke viten. Men ikke alle ønsker å vise frem eller snakke om tvilen de bærer på. Noen er kanskje redde for å bli oppfattet som om de ikke har alt på stell som kristen og kanskje også som speiderleder, mens andre kanskje ikke føler seg gode nok til å snakke om tro hvis de kjenner på mer tvil enn tro.

Det er lett å kjenne seg igjen i Eidsvåg sin tekst. Har du vært på tur alene kan du ha kjent på hvor tungt det er, hvor mye større lydene blir i mørket, og at du lettere blir skremt. Men selv om vi kjenner oss ensomme, er vi ikke alene. Vi er mange på denne stien og vi bør snakke enda mer om hindringene på den og tenkepausene vi tar underveis. Vi bør løfte frem tvilen mer, også for våre speidere. Speideren bør være en plass hvor vi kan snakke ærlig om tro, og dette starter med oss ledere.

Vi takker og ber

• Vi takker for innsatsen rovere og ledere gjør i speidergrupper rundt om i hele landet.
• Vi takker for alle gode speideropplevelser.
• Vi ber for de som er ensomme, og for at de skal komme inn i gode fellesskap.