Andakt: Den smale vei
- Rovere
- Ledere
- Kort (0-30 min)
- Tro
BESKRIVELSE AV ANDAKTEN
På denne siden finner du beskrivelse av hvordan du kan gjennomføre andakten.
Les Jesus går på vannet, Matteus 14, 22-23
ANDAKT
av Elise Vik Nordbrønd
Den smale vei er et uttrykk jeg sjelden møter i speideren, men vi snakker ofte om stier. Og har du gått på en sti, vet du at den gjerne er smal, kan ha hindringer som steiner og trær og at den kan være lett å miste av syne.
I sangen Som et barn synger Bjørn Eidsvåg: «Herre, jeg trodde jeg ville klare å gå den smale vei. Herre, jeg trodde jeg ville klare å gi mitt liv for deg. Men nå er jeg tvilende, ensom og sliten. Herre, jeg føler med redd og liten, Hvor går jeg? - Herre, svar meg.»
I Bibelen kan vi både lese om den smale vei og mennesker som tviler. Et eksempel på sistnevnte er Matteus 14, 22-32 hvor vi leser om Jesus som går på vannet og Peter som sier han vil komme ut til han. I det Peter kjenner hvor sterkt det blåser, blir han redd og begynner å synke. Jesus tar tak i han og spør hvorfor han tvilte.
På en leir jeg nylig var på, ba jeg speiderne løfte hånden i været hvis de også ville vært bekymret i denne situasjonen. Nesten samtlige tok hånden i været og ble overrasket over at jeg som leder, også hadde hånden i været. Tilknyttet en naturstridig situasjon som dette, er det nok ikke så rart med mange hender i været.
Snakke om tro og tvil
For meg er det naturlig å tvile, nettopp fordi jeg har en tro - det kalles ikke viten. Men ikke alle ønsker å løfte frem tvilen de bærer på. Noen er kanskje redd for at man blir oppfattet som at man ikke har alt på plass som kristen og kanskje også speiderleder, eller at man ikke føler seg god nok til å snakke om tro hvis man kjenner mer på tvil enn tro.
Det er lett å kjenne seg igjen i Eidsvåg sin tekst. Har du vært på tur alene kan du ha kjent på hvor tungt det er, hvor mye større lydene blir og at du lettere blir skremt. Men selv om vi kjenner oss ensomme, er vi ikke alene. Vi er mange på denne stien og vi bør snakke enda mer om hindringene på den og tenkepausene vi tar underveis. Vi bør løfte frem tvilen mer, også for våre speidere. Speideren bør være en plass hvor man kan snakke ærlig om tro og dette starter med oss ledere.
Vi takker og ber
- Vi takker for innsatsen rovere og ledere gjør i speidergrupper rundt om i hele landet.
- Vi takker for alle gode speideropplevelser.
- Vi ber for de som er ensomme, og for at skal bli innlemmet i gode fellesskap.