2. Mosebok 2, 23- 3, 15; 4, 10 Gud kaller Moses 

2 23 Lenge etter dette døde kongen i Egypt. Israelittene sukket og klaget over slavearbeidet, og skriket deres steg opp til Gud. 24 Gud hørte hvordan de stønnet, og Gud husket sin pakt med Abraham, Isak og Jakob. 25 Gud så til israelittene; Gud kjente dem.

3 Moses gjette småfeet til svigerfaren Jetro, presten i Midjan. En gang han drev feet over til den andre siden av ørkenen, kom han til Guds fjell, Horeb. 2 Da viste Herrens engel seg for ham i en flammende ild som slo opp fra en tornebusk. Han så, og se! – busken sto i flammer, men den ble ikke fortært av ilden. 3 Og Moses sa: «Jeg vil gå bort og se dette mektige synet. Hvorfor brenner ikke tornebusken opp?» 4 Men da Herren så at han kom bort for å se, ropte Gud til ham fra tornebusken: «Moses, Moses!» Han svarte: «Her er jeg.» 5 Og Gud sa: «Kom ikke nærmere! Ta skoene av føttene! For stedet du står på, er hellig grunn.» 6 Så sa han: «Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.» Da skjulte Moses ansiktet, for han var redd for å se Gud.

7 Herren sa: «Jeg har sett mitt folks nød i Egypt og har hørt skrikene deres under slavedriverne. Jeg kjenner deres smerte. 8 Jeg har steget ned for å fri dem ut av hen- dene på egypterne og føre dem opp fra dette landet og inn i et godt og vidstrakt land, inn i et land som flyter av melk og honning, stedet hvor kanaaneerne og hetittene, amorittene og perisittene, hevittene og jebusittene bor. 9 For nå har skriket fra is- raelittene nådd meg, og jeg har også sett hvor hardt egypterne undertrykker dem. 10 Gå nå! Jeg sender deg til farao. Du skal føre mitt folk, israelittene, ut av Egypt.»

11 Moses sa til Gud: «Hvem er jeg? Kan jeg gå til farao og føre israelittene ut av Egypt?» 12 Han svarte: «Jeg vil være med deg! Dette skal du ha til tegn på at det er jeg som har sendt deg: Når du har ført folket ut av Egypt, skal dere tjene Gud på dette fjellet.» 13 Da sa Moses til Gud: «Sett at jeg går til israelittene og sier til dem: Deres fedres Gud har sendt meg til dere, og de så spør meg: Hva er hans navn? Hva skal jeg da svare dem?» 14 Gud svarte Moses: «Jeg er den jeg er.» Og han sa: «Slik skal du svare israelittene: Jeg er har sendt meg til dere.» 15 Og Gud fortsatte: «Du skal si til israelittene: Herren, fedrenes Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har sendt meg til dere. Dette er mitt navn til evig tid, dette skal jeg kalles fra slekt til slekt.

4 10 Men Moses sa til Herren: «Herre, hør! Jeg har aldri vært noen ordets mann, verken før eller nå, etter at du begynte å tale til din tjener. Sen er min munn, og sen er min tunge.» 11 Da sa Herren til ham: «Hvem gir mennesket munn? Hvem gjør stum eller døv, seende eller blind? Er det ikke jeg, Herren? 12 Gå nå! Jeg skal være med din munn og lære deg hva du skal si.»

13 Men han sa: «Herre, hør! Send heller en annen!» 14 Da ble Herren brennende harm på Moses og sa: «Har du ikke din bror Aron, levitten? Jeg vet at han er flink til å tale. Han er allerede på vei for å møte deg, og han vil glede seg av hele sitt hjerte over å se deg. 15 Snakk med ham, og legg ordene i munnen på ham. Så skal jeg være med både din munn og hans munn og lære dere hva dere skal gjøre. 16 Han skal tale til folket på dine vegne. Han skal være som en munn for deg, og du skal være som Gud for ham.

 

Andakt

Av Gustav Danielsen

Moses levde blant et nomadefolk, som dro omkring med dyrene sine og slo seg ned der de kunne finne beite. En dag han passet dyrene, oppdaget han noe under- lig. Han så en tornebusk som brant og brant, uten å brenne ned. Da han gikk bort for å se, ropte Gud til han. Moses ble forskrekket, men Gud fortsatte med å snakke:

«Jeg har et oppdrag til deg. Du vet jo at folket ditt er slaver i Egypt og de har det ille. Nå vil jeg at du skal dra tilbake til Egypt og hjelpe jødefolket til å bli fri».

Men Moses protesterte: «Dette er ikke noe for meg. Jeg er ikke flink til å snakke for meg. Du får heller finne en annen».

Men Gud ga seg ikke: «Du kan ta med broren din, Aron. Han kan snakke for deg».

Men Moses ga seg ikke så lett: «Jødene vil sikkert ikke tro på meg når jeg kommer. Hvilket navn har du? Hvem skal jeg si at har sendt meg til å lede dem ut av slave- riet».

Gud svarte: «Mitt navn er Jeg er». Det betyr at Gud alltid har vært og alltid vil være. Gud er fra evighet og til evighet. Da gikk Moses tilbake til Egypt og han ble lederen som førte dem ut av slaveriet og ledet dem på den lange veien tilbake til deres eget land.

Moses er ikke den eneste som har protestert når Gud ønsket å bruke ham. I Bibelen hører vi om mange enkeltpersoner som Gud brukte til bestemte oppgaver. Etter at Jesus hadde vært på jorda, ble det annerledes. Nå vil han bruke alle kristne. Det er oppgaver som ligger klare for hver eneste en av oss. Har du oppdaget hva du kan gjøre for Gud? Har du oppdaget noe du kunne gjøre, men ikke tør? Du tenker kanskje at dette er for skummelt. Kanskje du kan gjøre som Moses. Han gikk like- vel, og Gud hjalp han.

Aktivitet

Hva betyr navnene?

Guds navn var Jeg er. Jesu navn betyr Gud frelser. Hva betyr navnene til de som er til stede? Det fins flere bøker som be- skriver betydningen av navn. Kanskje noen av barna vet fra før hva deres navn betyr, så spør gjerne først. Ta en gjennom- gang av alles navn.

 

Andaktsboka kan kjøpes i Speiderbutikken