Lukas 6 16-20 Jesus går på vannet

6 16 Da det ble kveld, kom disiplene ned til sjøen. 17 De gikk om bord i en båt for å dra over til Kapernaum. Det var allerede mørkt, og Jesus var ennå ikke kommet til dem. 18 Sjøen gikk høy, for det blåste en kraftig vind. 19 Da de hadde rodd omkring tjuefem eller tretti stadier, så de at Jesus kom gående på sjøen og nærmet seg båten, og de ble redde. 20 Men Jesus sa til dem: «Det er jeg. Vær ikke redde!» 21 De ville ta ham opp i båten, og straks var den ved land der de skulle legge til.

Andakt

Av Evy Brun

Det er ingen spøk å være på havet når det blåser opp.

En sommerferiedag fikk jeg være med bestefar og far over til naboøya på hand- letur. Vi måtte ut i båt, men bestefar var fisker og hadde ei god snekke. På vei hjem begynte det å blåse friskt. Jeg satte meg på tofta og holdt meg godt fast. Vinden stod rett på og sendte sjø inn over baugen. Jeg så på de voksne. Så de redde ut?

«Er det farlig?»

«Nei, det kommer nok til å gå fint.»

Jeg holdt likevel øye med ansiktene deres under hele overfarten.

I fortellingen om Jesus og disiplene var det virkelig uvær på gang. Genesaret- sjøen er stor og kjent for kastevinder som kan komme plutselig. Slik var det også denne natten da disiplene prøvde å komme seg hjem. Jesus hadde bedt dem dra i forveien og disiplene gikk derfor ned til båten. Men det var tungt å ro i motvind. Da det blåste skikkelig opp, var de bare halvveis. Disiplene ble både slitne og redde. Enda reddere ble da de i grålysningen skimtet en skikkelse komme gående bortover sjøen, oppå bølgene. Men så hørte de gjennom vinden en stemme som de dro kjen- sel på:

«Det er jeg. Ikke vær redde!»

Straks ba disiplene Jesus komme om bord. Ikke for å berge Jesus. Det var de selv som trengte berging. Da Jesus kom om bord, ble de med en gang tryggere.

Ikke fordi Jesus kunne mer om båt eller hav enn dem. De var jo fiskere. Jesus var snekker, men også Guds sønn som kan befale vind og bølger.

Hvis Jesus hadde vært med helt fra starten, hadde det da vært vindstille hele veien? Det er ikke sikkert. Hvorfor sendte Jesus dem i forveien? Kanskje han ville lære dem å stole på han. Kan vi stole på Jesus? Uansett hva som skjer, får jeg tenke at Jesus sier det samme til meg som han sa til disiplene sine:

«Det er jeg. Ikke vær redd!» Det gjør meg trygg.

Aktivitet

«Stol på meg»- lek

Del inn i grupper på 7–9 speidere med en leder på hver grup- pe. Alle har hver sin tur til å «falle» bakover mens de andre tar imot. Én av speiderne står på en krakk eller lignende mens de andre står på to rekker med ansiktene mot hverandre. Den som står på krakken skal ha hendene tett inntil brystet og la seg falle mot de andre barna med ryggen først. De andre barna skal ta i mot barnet som faller med bøyde armer og håndfla- tene opp.

NB: De største barna og lederen står ved enden av rekka, der hodet vil komme og en vil komme til å bære tyngst.

 

Andaktsboka kan kjøpes i Speiderbutikken