Her er de døde begravet, enten i urne eller i kiste.
Noen mennesker vil gjerne sitte i ro og tenke på sine kjære, vi skal derfor ikke rope og løpe.
Vi skal ikke tråkke over gravene, men gå mest mulig på veier og stier.

Når noen dør blir de lagt i en kiste.
Etter seremonien i kirken eller gravkapellet blir kisten enten lagt i jorden eller kjørt til et krematorie hvor kisten legges i en ovn og alt brennes. Asken tas ut og legges i en urne (krukke) som så blir satt i jorden. Deretter velger de pårørende en sten med navn og aannen tekst på.

I trosbekjennelsen som leses i kirken hver søndag avslutter vi sånn:
"Jeg tror på Den hellige ånd,
en hellig, allmenn kirke,
de helliges samfunn,
syndenes forlatelse,
legemets oppstandelse 
og det evige liv."

Det står mye i bibelen om oppstandelse og at vi skal "komme til himmelen" når vi dør. Vi kan f.eks lese fra Johannes evangeliet, Johannes 11, 24-26:
«Jeg vet at han skal stå opp i oppstandelsen på den siste dag», sier Marta. Jesus sier til henne: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø."

Mange av de som besøker gravene på kirkegården har et håp om at de skal få treffe sine kjære igjen.