Begynn med å fortelle speiderne dine denne historien:

En kald vinterdag var en gjeng maur ivrige etter å tørke alt kornet som var blitt vått etter høstens regn. Da kom en halvdød, sulten gresshoppe mot dem. Gresshoppen spurte om han kunne få noen korn av maurene, siden de hadde så masse og han hadde ingenting. Men da spurte en maur hva han hadde gjort om sommeren da han burde samle mat til vinteren. Gresshoppen svarte at slikt slit hadde han ikke orket. Han ville heller spille og synge. Mauren nikket og sa at når han var så dum, så kunne han gjøre likedan hele vinteren også.

Drøft med speiderne hva de syns om svaret maurene gav. Er det riktig å be om å få noe når du ikke har bidratt selv? Syns de det var greit av maurene å la gresshoppen sulte ihjel fordi han ikke hadde sanket noe mat selv?

I Bibelen, i Lukas 12.33-34 står det:

Selg det dere eier, og gi gaver til de fattige. Skaff dere pengepunger som ikke slites ut, en uforgjengelig skatt i himmelen, der tyver ikke kommer til og møll ikke ødelegger. For hvor skatten deres er, der vil også hjertet deres være. 

Jesus hadde ganske sterke meninger om hvordan vi mennesker skal være mot hverandre. Det er ikke noen vits i å samle seg rikdommer, sa han, hvis ikke man deler den med andre.

For hvis man er rik på mat og penger, men fattig i hjertet, - hva er da meningen med livet?