Før spillet begynner må lederne sette seg godt inn i de to kulturene og lære seg alle reglene slik at de kan forklare for deltagerene.

Speiderne deles i to like store lag; Alfakulturen og Betakulturen. Lagene holder til på hvert sitt sted, såpass langt unna hverandre at man ikke kan høre hva det andre laget prater om. Hver kultur får opplæring i hvordan de skal oppføre seg nå som de tilhører den nye kulturen, men de får ikke vite at det andre laget får en anne opplæring. 

Når lagene har satt seg godt inn i sin kultur begynner selve spillet. Deltagerne skal oppføre seg i tråd med den kulturen de nettopp har lært. Hver spiller får ti spillkort og spiller kortspillet som er vanlig for sin kultur. Hvert lag skal sende to spioner til det andre laget. Disse to skal gå inn i den fremmede kulturen i ti minutter for å bli kjent med dem. Spionene skal forsøke oppføre seg i tråd med sin egen kultur. Når de kommer tilbake til sitt eget lag skal de prøve å forklare hva de oppfattet som normer og regler i den fremmede kulturen. Når lagene er ferdig med å snakke blir det sendt ut nye spioner. Hver kultur kan tilsammen sende åtte spioner. Målet er å forstå normer og regler i den andre kulturen. 

Når alle spionene er kommet tilbake og lagene har skrevet ned alt de tror de vet om den andre kulturen møtes alle sammen for å snakke. Punkter å snakke om:

  • Beskriv hvordan det var å besøke den andre kulturen

  • Beskriv hvordan det var å få besøk av den andre kulturen

  • Forsøk å forklare normene til den andre kulturen

  • Hvilke paralleller kan vi trekke fra denne leken til samfunnet vi lever i i dag?

Alfakulturen

  • Gir hverandre alltid en klem når de møtes

  • Det er alltid bare to og to som snakker sammen

  • Menn er viktigere enn kvinner og æres høyt. Kvinner kan ikke ta kontakt med menn, men kan kontakte hverandre

  • Snakker vanlig norsk med hverandre

  • Det mest fornærmende en alfaner vet er når noen holder pekefingeren mot tinningen og vrir rundt

  • Når to alfanere møtes er det første de gjør å hilse på hverandre (klemme), og så snakker de om hvordan faren eller bestefaren har det, og hva andre menn i familien holder på med.

  • Så spiller de kortspillet Likt med lederen. Den ene tar ledelsen ved å stokke kortbunken sin. Hvis en mann og kvinne møtes, er mannen alltid lederen. Stokkingen foregår ved å ta ett og ett kort fra bunnen av bunken og legge det på toppen. Lederen slutter å stokke etter å ha flyttet fire til fem kort. Så stokker den andre sine kort, og så viser de hverandre bunnkortet. Dersom den andre personens kort er likt med lederen sitt kort, må lederen gi kortet fra seg. Hvis ikke, er det lederen som får den andre sitt kort.

  • Alle alfanere vil gjerne vinne så mye som mulig, men det viktigste er å ha det hyggelig når man spiller.

  • Etter spillet står man og pratet litt. For å avslutte samtalen begynner man å snakke om egne interesser og hobbyer.

  • Den eldste gutten i gruppen utnevnes til patriark. Han er leder i alle spill.

  • Alfanerne er vennlige mot besøkende som følger reglene i kulturen. Besøkende som bryter inn i samtaler, som står på avstand og snakker sammen, som begynner å spille uten å snakke om mannlige forfedre først, som er for ivrige etter å vinne kort, som forlater en person når spillet er slutt uten å snakke litt mer som sine mannlige forfedre, eller som nærmer seg alfakvinner uten å tilhøre alfakulturen, blir sett på som en stor trussel.

  • Hvis noen prøver å bryte inn i en samtale uten å være invitert, er det viktig at de to som snakker sammen bare fortsetter samtalen som om ingenting har skjedd.

  • Hvis en kvinne tar kontakt med en mannlig alfaner, vil hun etterpå bli fullstendig oversett av alle alfanerne.

  • Hvis besøkende menn tar kontakt med en alfakvinne, er det en stor trussel. Disse mennene blir vist bort uten forklaring. Dette er patriarkens viktigste oppgave.

  • Besøkende fra andre kulturer kan ikke bli forklart eller få svar på spørsmål om alfakulturen.

Betakulturen:

  • Verdien din blir vurdert ut fra dine evner til å drive byttehandel.

  • Hvert medlem i kulturen får utdelt ti tilfeldige kort. Poenget er å bytte til seg kort slik at alle blir i én farge (hjerter, spar osv.). Byttehandel skjer ved å spørre om det man vil ha og tilby et annet kort. For eksempel kan man holde opp et hjerterkort og spørre etter kløver. Den andre kan akseptere tilbudet eller avslå ved å si nei, og kan da foreslå en annen byttehandel.

  • Byttehandelen er blodig alvor, og det er viktig å vinne. Det er særdeles uhøflig å snakke vanlig norsk sammen under handelen. Man bruker derfor tegn. Å holde opp knyttneven betyr spar. Å holde to fingre i været (peace) betyr ruter. Å legge hånden på hjertet betyr hjerter, og kløver vises ved å holde pekefingeren mot tinningen og vri rundt. For å si ja må du legge hodet på skakke slik at kinnet berører skulderen. For å si nei holder du ut albuene og lar armene henge rett ned.

  • Når du har fått ti like kort, bytter du dem inn hos lederen som gir deg ti nye kort.

  • Betanere har ikke lov til å snakke vanlig norsk med utlendinger, men kan byttehandle med dem. Utlendinger kan ikke bli forklart eller få svar på spørsmål om betakulturen.

Utstyr


  • Kortstokker, minst så mange at alle deltagerne har ti kort hver.
  • Tavle, flip-over e.l. med kritt eller tusjer