De ulike begrepene som brukes for vind er hentet fra Beauforts skala som ble utviklet og opprettet av en engelsk admiral på begynnelsen av 1800-tallet.

Beauforts skala
StyrkeBetegnelseVirkning på landVindhastighet (m/s)
0StilleRøyken stiger rett opp0-0,2
1Flau vindVindretningen sees av røykens drift0,3-1,5
2Svak vindFølbar, rører på trærnes blader, løfter en vimpel1,6-3,3
3Lett brisLøv og småkvister rører seg, vinden strekker lette flagg og vimpler3,4-5,4
4Laber brisLøfter støv og løse papirer, rører på kvister og smågrener, strekker større flagg og vimpler5,5-7,9
5Frisk brisSmåtrær med løv begynner å svaie, på vann begynner bølgene å toppe seg8,0-10,7
6Liten kulingStore grener og mindre stammer rører seg, det hviner i telefontrådene, det er vanskelig å bruke paraply, man merker motstand når man går10,8-13,8
7Stiv kulingHele trær rører seg, vanskelig å gå mot vinden13,9-17,1
8Sterk kulingBrekker kvister av trærne, tungt å gå mot vinden17,2-20,7
9Liten stormHele store trær svaier og hiver, takstein kan blåse ned20,8-24,4
10Full stormSjelden inne i landet, trær rykkes opp med rot, stor skade på hus24,5-28,4
11Sterk stormMeget sjelden, følges av store ødeleggelser28,5-32,6
12OrkanForekommer meget sjelden, uvanlig store ødeleggelser> 32,7

Værkartet

Når man enten skal forstå værkartet på nyhetene eller forstå værmeldingen på nettet eller i avisen er det viktig å forstå hva de ulike symbolene betyr. Se vedlegget for en oversikt over de viktigste værsymbolene.

Høytrykk og lavtrykk

Når det beveger seg H-er og L-er rundt på værkartet kan det være vanskelig å forstå hva disse betyr. Her er en kort forklaring:

H-ene står for høytrykk. Høytrykk betyr at det atmosfæriske lufttrykket er høyere her enn i områdene rundt. I høytrykksområder synker lufta ned mot bakken, og på veien nedover varmes den opp og fuktigheten reduseres.

L-ene står for lavtrykk. I lavtrykksområder stiger lufta opp, den avkjøles og vanndamp blir til vanndråper, skyer og regn (varm luft holder på mer fuktighet enn kald luft).

Jorda skal hele tiden prøve å jevne ut disse trykkforskjellene, og dette gjør den ved at varm tung luft i høytrykksområdene beveger seg mot de tomme lavtrykksområdene. Det er sånn vi får vind!