System i biologien

Vi liker å systematisere ting rundt oss. I biologien systematiserer vi alle livsformene på jorda i ulike grupper som arter, slekter, familier og ordener. Systemet er hierarisk. Det betyr at ulike arter kan høre til samme slekt, som igjen kan høre til samme familie som andre slekter. En orden kan inneholde flere ulike familier, men en og samme familie kan ikke høre til flere ordener. Hvis vi tegner systemet opp, kan det får form som et slags tre. 

Det første nivået er art. Det er den mest grunnleggende inndelingen i biologien. Vi sier gjerne at individer som kan få fruktbare barn sammen, hører til samme art. Det neste nivået er slekter. En slekt kan bestå av en eller flere arter. Artene i en slekt har viktige karaktertrekk til felles, for eksempel hører blant annet både sebraer, esler og hester til Equus-slekten. 

Slekter som ligner på hverandre, kan samles i en familie. I hundefamilien finnes det 37 nålevende arter, for eksempel ulver, rever, sjakaler og tamhunder, fordelt i 12 ulike slekter. Familier kan igjen systematiseres i ordener. Det finnes over 40 ulike fugleordener. Noen av de vanligste fugleordnene i Norge er haukefugler, vade, måke- og alkefugler, spurvefugler, storkefugler, andefugler og ugler. 

Andefugler, haukefugler og spurvefugler

Andefugler er tilpasset økosystemet i vann. Mange har nebb med en liten krok ytterst som de kan bruke som et arbeidsredskap, enten til å grave i bunnslammet med eller for å fange fisk og bløtdyr med. De fleste har også svømmehud mellom tærne, noe som gjør at de er effektive sømmere. 

Haukefugler er en orden med dagaktive predatoriske fugler. Det betyr at de lever av byttedyr eller ådsel, og at de jakter om dagen. De har sterke bein med rovklør og et kraftig, kroket nebb. De har lange og brede vinger som egner seg godt til glideflukt. 

Spurvefugler er den største ordenen i gruppen moderne fugler. Spurvene kan ha veldig varierende utseende, men de har en karakteristisk fot til felles. Føttene har fire tær hver. Tre av dem peker fremover, og en peker bakover. At tærne er plassert på denne måten, gjør at fuglene enkelt kan balansere på greiner og lignende. Mange av artene har også vakker og gjenkjennelig vokalisering, som mange ofte kaller sang.

Storkefugler, ugler og vade-, måke- og alkefugler

Storkefugler er en gruppe storvokste vadefugler som kan fly. Storkene er den eneste familien i denne ordenen. De har store nebb og store vinger. De oppholder seg ofte i og ved naturlige flomområder og våtmarksområdet. 

Ugler lever av å jakte på, drepe og spise andre dyr. De har store øyne, lite utviklede ører, en parabollignende sirkel av fjær rundt fjeset, gjerne kalt ansiktsparabol. De har godt dybdesyn, men øynene har ikke mye bevegelighet. Det gjør at uglene må snu hele hodet for å se rundt seg. Til gjengjeld kan de snu hodet mer enn 270 grader rundt. Uglene har lange vinger og hele kroppen er dekket av fjær som gjør at de kan ferdes relativt lydløst rundt og snike seg inn på byttene sine. 

Vade-, måke- og alkefugler er tilpasset et liv tilknyttet vannet. De lever i våtmarksområder eller ved kysten. De leter etter mat som muslinger, leddormer eller andre virvellyse dyr i vannkanten. Nebbene deres er ofte spesielt tilpasset byttedyret de er spesialisert på å fange.