Haukefugler er en orden med dagsaktive predatoriske fugler. Det betyr at de lever av byttedyr eller ådsel, og jakter etter disse på dagen. De har sterke bein med rovklør og et kraftig, kroket nebb. Vingene deres er lange og brede, sånn at de passer godt til glideflukt.

Vadefuglene er tilpasset et liv tilknyttet til vann. De lever i våtmarksområder eller ved kysten. Vannkanten blir flittig brukt der de leter etter mat som muslinger, leddormer eller andre virvelløse dyr. Nebbene deres er ofte spesielt tilpasset byttedyret de er "spesialisert" på.

Spurvefugler er den største ordenen i gruppen moderne fugler. Spurvefuglene varierer veldig i utseende, men det de har til felles er den karakteristiske foten. De har tre tær som peker fremover og en som peker bakover. Denne foten gjør at fuglene enkelt kan balansere på greiner og lignende. Mange av artene har også vakker og gjenkjennelig vokalisering, som mange ofte kaller sang.

Storkefugler er en gruppe storvokste vadefugler som kan fly. Storkene er den eneste familien i ordenen. De har store nebb og store "armer" (og dermed store vinger). De er ofte nært knyttet til naturlige flomområder og våtmarksområder.

Andefugler er veldig tilpasset økosystemet i vann. Mange har et nebb med en liten krok ytterst som de kan bruke som et arbeidsredskap, enten for å grave i bunnslammet eller for å fange fisk og bløtdyr med. De fleste har også svømmehud mellom tærne og blir dermed effektive svømmere.

Ugler er raptorer, som lever av å jakte på, drepe og ete andre dyr. De har store øyne, lite utviklede ører, en parabollignende sirkel av fjær rundt fjeset (ansiktsparabol). De har veldig godt dybdesyn, men øynene har ikke særlig bevegelighet, så uglene må snu hele hodet for å se andre veier enn rett frem. Til gjengjeld kan de snu hodet mer enn 270o. Uglene har lange vinger og hele kroppen er dekket av fjær, som gjør at de lett kan ferdes relativt lydløst rundt. Dermed klarer de å snike seg inn på byttene sine.