Kirkeåret består av de store kristne høytidene, som jul, påske og pinse, i tillegg til helligdager til minne om helgener og andre hellige personer. 

Kirkeåret er delt inn i perioder som tilsvarer Det nye testamentets kronologi for Jesu liv. Det starter 1. søndag i advent, altså i slutten av november eller begynnelsen av desember, med ventetiden frem mot jul og Jesu fødsel. 

Etter jul følger åpenbaringstiden, da er hovedtemaet i liturgien hvem Jesus er og hva han betyr for menneskene. 

Deretter kommer fastetiden til minne om Jesu vandring opp mot Jerusalem der påskens drama utspilte seg. Midt i denne perioden ligger Maria Budskapsdag, til minne om den dagen Maria fikk besøk av engelen som brakte med seg budskapet om at hun var blitt utvalgt til Jesu mor.

Fastetiden ender i påsketiden, med viktige dager som Skjærtorsdag da Jesus delte sitt siste måltid med disiplene, Langfredag til minne om Jesu korsfestelse og 1. påskedag som den store festdagen til minne om Jesu oppstandelse. 

Sjette torsdag etter 1. påskedag finner vi Kristi himmelfartsdag til minne om den dagen Jesus fôr opp til himmelen.

Pinsen kalles kirkens fødselsdag og feires til minne om den dagen Den hellige ånd kom til jorden og etableringen av den første kristne menighet. 

Deretter følger kirkeårets lengste periode, treenighetstiden, som varer frem til 1. søndag i advent. I denne perioden finnes blandt annet søndagene Olsok, Bots- og bededag og allehelgensdag.