Få mer kunnskap om sopp

Før du drar på sopptur er det viktig at du har satt deg godt inn i ulike typer sopp i Norge, spesielt giftig sopp. Du kan lese mer om sopp i aktivitetsbanken. 

Få tak i ny sopplitteratur om sopp i Norge og ta den med på tur sånn at dere enkelt kan finne ut hvilken sopp dere finner. Appen Artsorakel kan også gi dere en pekepinn på hvilke sopper dere finner, men dere må aldri stole fullt og helt på appen. Pass på å dobbeltsjekke hvilke sopper dere finner, for eksempel gjennom fysisk eller digital soppkontroll.

Soppens dag og sopptember

Den første søndagen i september er soppens dag, og innleder den tradisjonelt sett beste måneden for soppsanking. Soppsesongen varierer likevel etter været gjennom sommeren. En fuktig sommer kan gi en tidligere soppsesong, og en tørr sommer kan gi en senere soppsesong. 

Sopp kommer gjerne opp samme sted år etter år, så det kan være lurt å lete etter sopp der dere har funnet eller sett sopp tidligere.

Samle sopp på en sikker måte

Dere kan samle sopp i kurver, papirposer eller luftige nett. Plastposer egner seg ikke spesielt godt til sopp. Unntaket er matblekksppp som kan oppbevares i en plastpose med litt vann. Vri soppen forsiktig løs fra underlaget. Små sopper som traktkantarell og trompetsopp kan klippes løs med en saks eller skjæres med en kniv.

Vis respekt for din egen kunnskap og ikke ta med sopp du er usikker på. Ta med bokser eller andre mindre beholdere du kan plukke soppen i og holde soppartene fra hverandre i kurven. Én giftig sopp kan ødelegge en hel kurv full av sopp. Ta med papirposen med ukjent sopp til soppkontroll der det er eksperter på sopp som kan hjelpe deg med å finne ut om det du har funnet er trygt å spise.

Rens soppen i skogen. Ha med en liten kniv, gjerne med en stiv børste på den ene siden, og skjær bort markspiste biter og børst soppen fri for jord med en gang du har plukket den. Jord hører til i skogen, ikke på kjøkkenbenken.

Ulike typer sopp

Det finnes mellom mer enn 1000 ulike matsopper i Norge, hvor 100 av dem er vanlige å spise. Mange av matsoppene har giftige dobbeltgjengere som kan være lette å ta feil av. Mattilsynet har utarbeidet en liste med 8 trygge, gode matsopper som er relativt unike i utseende og lette å kjenne igjen:

• Kantarell: Eggegul, traktformet med tykke gaffeldelte ribber som løper langt ned på stilken. Kjøttfull og myk. Fruktlignende lukt og mild smak. Av og til er ettersmaken pepperaktig. Vokser i løv- og barskog i hele landet. Kommer allerede i juni.
   
• Traktkantarell: Gråbrun hatt, grågule ribber på hattens underside og gul stilk. Tynnkjøttet, hul og dyp traktformet. Mild lukt og smak. Egner seg godt til tørking. Vokser i granskog, dyp mose. Kommer ofte sent i sesongen, september/oktober.
   
• Blek piggsopp: Hvitgul, av og til med rødgult skjær. Glatt med ulike lange pigger på undersiden av hatten og nedover stilken. Kjøttfull. Behagelig lukt og smak.
   
• Fåresopp: Hvit, gråhvit eller gulaktig. Matt og tørr hatt, som kan være oppsprukket. Ørsmå porer på undersiden. Flere sopper kan være sammenvokst. Mild lukt og smak. Blir gul ved tilberedning.
   
• Steinsopp: Stor, kjøttfull rørsopp med brun, nesten halvkuleformet hatt. Rørlaget på hattens underside er først hvitt og blir gulgrønt med alderen. Det finmaskete årenettet øverst på stilken er et godt kjennetegn. Hvitt kjøtt. Mild lukt og nøtteaktig smak. Alle milde rørsopper som vokser her i landet er spiselige. Vokser i løv- og barskog. Kommer i juli/august.
   
• Granmatriske: Oransjefarget hatt med sirkelformete soner. Blir grønnflekket med alder. Granmatriske har gulrotfarget melkesaft, ses når man bryter i soppen. Kjøtt sprøtt og smuldrer lett. Mild smak, av og til noe besk.
   
• Rødskrubb: Oransje eller mursteinsrød hatt, hvitt rørlag som med alder blir grågrønt. Hvit stilk med svarte små skjell (”skrubbet”). Kjøttet blir mørkt ved gjennomskjæring. OBS: Rødskrubb skal ikke spises rå. Må stekes eller kokes godt for å unngå forgiftning. Vokser i løskog under bjørk, vanlig i fjellbjørkeskog. Kommer i juli.
   
• Matblekksopp: Hvit, høy, smal hatt med store flisete skjell. Mild lukt og smak. Spiselig så lenge skivene er helt hvite. Rosa og mørke deler fjernes. Ta også vekk skjellene på hatten. Matblekksopp bør oppbevares fuktig inntil den tilberedes. Ellers løses den opp i blekk, derav navnet! Vokser i fet jord, gressplen, kompost. Kommer i august.
   

Tilberede sopp

Sopp bør generet ikke spises rå. Under er noen forskjellige tilberedningsmetoder dere kan prøve.

• Avkoking/forvelling: Legg soppen i kaldt vann og kok den iminst 10 minutter. Kokevannet må alltid kastes. En del matsopp må gjennom denne prosessen før den kan behanfles videre. Sjekk en oppdatert soppbok for hvilke sopper det gjelder.
   
• Steking: Sett en stekepanne på middels varme og la den bli varm. Ha soppen i panna sammen med 2-4 spiseskjeer vann. Stek så soppen slipper det meste av vannet. Det kan ta 5-10 minutter. Når soppen har sluppet det meste av vannet kan du tilsette litt nøytral olje eller mør, salt og pepper, og skru opp varmen. Sprøstek soppen. Sprøstekt sopp er perfekt som topping på skiva, i supper, som en siderett eller som snacks. Kantarell, matriske og traktkantarell egner seg spesielt godt til steking.
   
• Hermetisering: Legg soppen i en stekepanne eller kjele på middels varme. La den safte seg og kok i omtrent 15 minutter. Fyll soppen på sterile glass (2/3 fullt). Sett på tett lokk og la glasset koke i omtrent 1 time og 15 minutter. Hvis hermetiseringen er riktig utført og glassene oppbevares mørkt kan soppen lagres i flere år.
   
• Tørking: Mange sopper egner seg godt til tørking, særlig de som er tynne i kjøttet. Del store sopper i skiver på 3-5 mm. Tørk soppen i tørkeskap, i ovnen på maks 50 grader og med døren på gløtt, tredd på en snor og hengt til lufting eller på brett med absorberende papir på gulv med varmekabler. Oppbevar den tørkede soppen i lufttett emballasje. Bruk soppen knust som smakstilsetning i en matrett, eller bløtlegg den i væske (vann, kraft eller vin) og tilbereden den videre.