Mange tusen topparter

I norge finnes det mange tusen sopparter. En del av dem er ufarlige og veldig gode å bruke i mat, men det finnes noen arter som er så giftige at en liten smak kan føre til alvorlig forgiftning. Derfor er det viktig å ha kjennskap til sopp før dere spiser det dere har plukket selv.

Mange sopparter kan ligne på hverandre, og uten kunnskap kan dere ikke se på eller smake om en sopp er giftig eller ikke. 

Ulike soppgrupper

Soppartene blir delt inn i ulike grupper med ulike kjennetegn: 

Skivesopp har skiver på undersiten av hatten. Jo eldre soppen er, jo tydeligere er skivene. Hvordan skivene ser ut varierer. De giftigste soppene i Norge er skivesopper. Noen av de mest kjente matsoppene er også skivesopper, så det er viktig å være helt sikker på hvilken sopp du har plukket før du spiser den. Eksempler på skivesopper er sjampinjong og fluesopp. 

Rørsopp er svampaktige på undersiden av hatten. Hvis du ser nøye etter kan du se at svampen egentlig er kjempesmå rør. Ingen rørsopper er veldig giftige, men noen kan gi deg symptomer som oppkast og diaré hvis de ikke blir varmebehandlet. Det finnes mange gode matsopper blant rørsoppene. Eksempler på det er steinsopp og smørsopp. 

Piggsopp har pigger under hatten. På matpiggsopper sitter piggene tett i tett på undersiden av hatten. Andre typer piggsopper, som storpigger, rustbrunpigg og konlepiggsopp er ikke spesielt godt egnet til mat. Eksempler på piggsopper erblek piggsopp og furuskjellpigg. 

Poresopp vokser helst på død eller levende ved. Hattene på poresoppen ser ut som små hyller som står ut fra veden. Kanelkjuke er den eneste giftige poresoppen. De fleste andre poresoppene er for seige eller for harde til å spise. Fåresoppen er en poresopp som likevel egner seg godt til mat. 

Giftig sopp

For å unngå å bli forgiftet av sopp kan dere ta disse forhåndsreglene: 

  • Aldri prøvesmak en sopp dere ikke er hundre prosent sikre på hva er. En liten smak av en giftig sopp kan få store konsekvenser.
  • Se nøye på soppene og vær helt sikker på hver sopp du plukker. Noen sopparter kan vokse i samme område og overlappe hverandre. 
  • Ta med oppdaterte soppbøker eller andre tekster fra gode nettsider eller andre kilder. 
  • Kast sopp som er markspist eller rotten. 
  • Hold soppartene atskilt i kurven. Sorter gjerne artene i ulike bokser. Da kan du ta en siste sjekk når du kommer hjem sånn at du er sikker på at alt er bra. 

Hva gjør jeg hvis jeg har spist en giftig sopp? 

Hvis du har fått i den en giftig sopp eller en sopp som kanskje er giftig er det lurt å ringe Giftinformasjonen på 22 59 13 00. De har døgnåpent og kan gi råf om videre oppfølging og kan hjelpe deg med hva du bør gjøre. 

Det er viktig å kunne identifisere hvilken forgiftning du eventuelt har fått i deg. Derfor er det viktig å ta vare på sopp og sopprester som du kan vise frem. Hvis du kan si noe om hvordan soppen så ut og hvor den vokste er dette nyttig informasjon for å kunne identifisere hvilken sopp eller forgiftning du har fått. 

Illustrasjon av en spiss giftslørsopp
Illustrasjon av en spiss giftslørsopp

Hva som skjer videre varierer etter hvilken soppgift du har fått i deg. I noen tilfeller kan magetømming eller medisinsk kull hjelpe. Andre ganger finnes det motgift som kan hjelpe. Det er likevel få gode behandlingsmetoder for alvorlige forgiftninger. Derfor er det bedre p være føre var og være helt sikker på den soppen du plukker og spiser. 

Ulike giftige sopper

Her er en enkel kategorisering av ulik giftig sopp:

Sopp som gir nyreskade: Spiss giftslørsopp er vanlig i skogen og vokser i samme område som traktkantarell. Det er lett å få med seg små eksemplarer av spiss giftslørsopp ved soppsanking. Ser du at dere har fått det med seg i kurven, må all soppen kastes. Får man i seg en svært liten mengde av denne soppen kan det føre til alvorlig forgiftning med livstruende nyreskade.

Symptomer som kvalme, oppkast, magesmerter, generell sykdomsfølelse, økt eller redusert urinmengde kommer først etter minst 2 dager, men det er høy risiko for å utvikle alvorlig nyresvikt innen 3-10 dager, så disse soppene er det viktig å passe på.

Sopp som gir leverskade: Hvit fluesopp (kan forveksles med røyksopp, sjampingjong og andre hvite skivesopper), grønn fluesopp (sjelden) og flatklokkehatt (forveksles med stubbeskjellsopp) kan óg gi alvorlig forgiftning ved lite inntak. Minst 6 timer etter at den er spist kommer kraftig, vanntynn diaré, magesmerter og oppkast. I løpet av 2-3 dager er det risiko for å utvikle livstruende leverskade.

Sopp som virker på nervesystemet: Inntak av rød-, brun- og panterfluesopp kan gi sympomer etter 0,5-3 timer. Ved små inntak kan man oppleve forvirring, svimmelhet, muskelsitringer og mageproblemer. Det er sjeldent å bli alvorlig forgiftet av disse, men ved større inntak kan symptomene kreve sykehusbehandling.

Familien med trevlesopper inneholder også en gift som påvirker nervesystemet. Her oppstår symptomene innen 15 min-2 timer, og de går på oppkast, diaré, økt svette, tåreflod og sikling. Ved større inntak kan sykehusbehandling være nødvendig, men det er sjeldent.

Mage-/tarmirriterende sopper: Det er en stor gruppe med sopper som varierer i giftighet, men som gir symptomer som kvalme, oppkast, diaré og magesmerter innen få timer etter at soppen er spist. Disse symptomene går som regel over av seg selv innen 1-2 døgn, men ved store inntak kan smertene bli så store at de krever sykehusinnleggelse. (Bl.a. Gul potetrøyksopp, giftsjampinjong, giftkremle)

Soppkontroll

Om høsten har norges sopp- og nyttevekstforbund og deres underorganisasjoner ofte soppkontroller. Det er et sted du kan komme for å få hjelp til å sjekke om soppen du har plukket er trygg å spise. En oversikt over soppkontroller finner du her.