Det finnes mange tusen topparter

I Norge finnes det mange tusen sopparter. En del av dem er ufarlige og veldig gode å bruke i mat, men det finnes også noen arter som er så giftige at en liten smak kan føre til alvorlig forgiftning. Derfor er det viktig å ha god kjennskap til sopp før dere spiser det dere har plukket selv.

Mange sopparter kan ligne på hverandre, og uten kunnskap kan dere ikke se på eller smake om en sopp er giftig eller ikke. 

Soppartene blir delt inn i ulike grupper med ulike kjennetegn

Skivesopp har skiver på undersiten av hatten. Jo eldre soppen er, jo tydeligere er skivene. Hvordan skivene ser ut varierer. De giftigste soppene i Norge er skivesopper. Noen av de mest kjente matsoppene er også skivesopper, så det er viktig å være helt sikker på hvilken sopp du har plukket før du spiser den. Eksempler på skivesopper er sjampinjong og fluesopp. 

Rørsopp er svampaktige på undersiden av hatten. Hvis du ser nøye etter kan du se at svampen egentlig er kjempesmå rør. Ingen rørsopper er veldig giftige, men noen kan gi deg symptomer som oppkast og diaré hvis de ikke blir varmebehandlet lenge nok. Det finnes mange gode matsopper blant rørsoppene. Eksempler på det er steinsopp og smørsopp. 

Piggsopp har pigger under hatten. På matpiggsopper sitter piggene tett i tett på undersiden av hatten. Andre typer piggsopper, som storpigger, rustbrunpigg og konlepiggsopp, er ikke spesielt godt egnet til mat. Eksempler på piggsopper er blek piggsopp og furuskjellpigg. 

Poresopp vokser helst på død eller levende ved. Hattene på poresoppen ser ut som små hyller som står ut fra veden. Kanelkjuke er den eneste giftige poresoppen. De fleste andre poresoppene er for seige eller for harde til å spise. Fåresoppen er en poresopp som likevel egner seg godt til mat. 

Giftige sopper

For å unngå å bli forgiftet av sopp kan dere ta disse forhåndsreglene: 

  • Aldri prøvesmak en sopp dere ikke er hundre prosent sikre på hva er. En liten smak av en giftig sopp kan få store konsekvenser.
  • Se nøye på soppene og vær helt sikker på hver sopp du plukker. Noen sopparter kan vokse i samme område og overlappe hverandre. 
  • Ta med oppdaterte soppbøker eller andre tekster fra gode nettsider eller andre kilder. 
  • Kast sopp som er markspist eller rotten. 
  • Hold soppartene atskilt i kurven. Sorter gjerne artene i ulike bokser. Da kan du ta en siste sjekk når du kommer hjem sånn at du er sikker på at alt er bra og at ingen biter med gifitg sopp har havnet sammen med den spiselige soppen.
     

Dette kan du gjøre hvis du har spist giftig sopp 

hvis du har spist en giftig sopp eller en sopp du tror kan være giftig, bør du ringe Giftinformasjonen på telefon 22 59 13 00. De har døgnåpent og kan gi råd om hva du bør gjøre.

Ta vare på soppen og sopprester. De kan du vise frem og det kan hjelpe med å identifisere hvilken gift du eventuelt kan ha fått i deg. Det er nyttig om du kan si noe om hvordan soppen så ut og hvor den vokste for å lettere kunne identifisere soppen.

Illustrasjon av en spiss giftslørsopp
Illustrasjon av en spiss giftslørsopp. Selv små biter med spiss hiftslørsopp kan gi alvorlige forgiftninger. Spiss giftslørsopp kan gi nyreskader.
 

Hva som skjer videre varierer etter hvilken soppgift du har fått i deg. I noen tilfeller kan magetømming eller medisinsk kull hjelpe. Andre ganger finnes det motgift som kan hjelpe. Det er likevel få gode behandlingsmetoder for alvorlige forgiftninger. Derfor er det bedre å være føre var og være helt sikker på at soppen du har plukket er spiselig, før du spiser den. 

Ulike giftige sopper

Noen sopper, som spiss giftslørsopp, gir nyreskader. Hvit og grønn fluesopp kan gi leverskade. Rød, brun og panterfluesopp påvirker nervesystemet. Sopper som gul potetrøyksopp, giftsjampingjong og giftkremle kan gi mage- og tarmirritasjoner. 

Selv små mengder giftig sopp kan gi alvorlige symptomer. Derfor må hele soppkurven kastes om du har fått med bare ett eksemplar av en giftig sopp. For å unngå det kan du være flink til å sanke sopp i ulike beger eller papirposer og holde de forskjellige sortene adskilt fra hverandre.

Soppkontroll

Norges sopp- og nyttevekstforbund og deres underorganisasjoner har ofte soppkontroller om høsten. Der kan du sjekke om soppen du har plukket er trygg å spise. Norges sopp- og nyttevekstforbund har en fin oversikt over soppkontroller (soppkontroll.no).
 

Foto: Jiri Paur