Hvordan virker en stjernekikkert?

For at vi skal klare å se ting med øynene våre, må de være så store eller nære at de tar plass på netthinnen i øyet. Når ting er langt nok unna, uansett hvor store de er, vil de til slutt bli så små at de ikke tar nok plass på netthinnen, og vi kan ikke se dem lenger. 

En kikkert kan gjøre at ting som er lagt unna tar større plass på netthinnen sånn at vi kan se dem bedre. Et forstørrelsesglass kan forstørre små ting sånn at de blir lettere å se.

Inne i en kikkert

Inne i en kikkert er det to linser, en stor som kalles objektiv, og en mindre som kalles okular. Disse står etter hverandre slik at lyset treffer objektivet først og okularet etterpå. Objektivet gjør at de parallelle lysstrålene blir samlet til ett fokuspunkt. I en linsekikkert brytes lyset gjennom en linse, mens i en speilkikkert blir lyset reflektert i et speil. 

I okularet blir lyset soredt utiver ugjen sånn at det dekker hele netthinnen vår. På den måten gjør kikkerten at ting som ikke tar stor nok plass på netthinnen tar større plass. Det gjør på en måte at vi får større øyne. Jo større kikkerten er, jo "større" øyne kan den gi oss og jo lenger vekk kan vi se.

Forstørrelsesglass 

Forstørrelsesglass er ikke like bra til å se ting på avstand med, men de kan være nyttige til å se på små ting med. Et forstørrelsesglass er en konveks linse. Det betyr at den er buet utover på begge sider sånn at den er tykkere i midten enn på sidene. 

Den konvekse linsa gjør at lyset samler seg, akkurat som objektivet og okularet gjør i kikkerten. 

Aktiviteten konkav og konveks linse illustrerer hvordan linsene samler og sprer lyset.