Treslag i Norge

I Norge er over 90 prosent av trærne i skogen bjørk, gran eller furu. Vi regner at det finnes litt mer enn 30 arter skogstrær i Norge. Under finner du en beskrivelse av noen av dem.

Bjørk

Bjørk er lett gjenkjennelig på den hvite og svarte barken. Trærne blir 8-20 meter høye, med en fyldig krone og bare én stamme. Om våren har treet rakler. Litt senere kommer en samling frø som kan minne om raklene. Bjørk brukes mest til møbler og parkett, og er det vanligste treslaget i kryssfinér. Av neveren på bjørka kan du lage mye fint, for eksempel neverkopp. 

Gran

Grantreet har nåler som sitter enkeltvis på greinene. Konglene er lange og spisse, med store skjell. Grana kom til Norge for omtrent 3 000 år siden, og er i dag et av de vanligste treslagene vi har. Trærne blir 2-300 år gamle, og selv om det er mest vanlig at de blir mellom 10 og 30 meter høye, kan noen bli helt opp mot 50 meter høye. Gran blir mest brukt til materialer, cellulose og papir. Treslaget er ikke så godt egnet på bålet fordi det gnistrer en del. 

Furu

Furu har nåler som sitter i par. Nålene er lengre enn grantrenåler. Konglene er rundere enn grankonglene Furu er det treslaget som er mest brukt til å lage ting av, for eksempel gulv, møbler, telefonstolper, papir, hus, jernbanesviller og mye mer. Treet vokser over hele landet og kan bli 5-30 meter høye. Tyri er død furuved som inneholder mye harpiks. Det både lukter godt og brenner godt, selv når den er våt. 

Boreale løvtrær - nordlige løvtrær

I tillegg til bjørk er gråor, selje, osp og rogn boreale løvtrær som trives i den boreale klimasonen. Gråor vokser over hele landet, med unntak av lengst nord og øst i Finnmark, og egner seg godt til kjøkkeninnredning, møbler og panel. Tresorten brukes også til å lage blyanter og musikkinstrumenter. Selja vokser sør for Hammerfest og har tynne stammer, og ofte flere som kommer fra samme base. Treverket har en vakker farge og bli mye brukt til bruksgjenstander som møbler, boller og lignende.

Ospa vokser sør for Hammerfest i Norge og bli sjelden eldre enn 100 år. Osp blir mye brukt til fyrstikker og gulv, og fordi veden verken likter eller smaker noe, blir den også brukt i badstuer og kjellerrom. Rogn vokser stort sett i hele Norge, og er godt likt av både insekter og fugler. Rogna brukes mye til treskjæring, dreiearbeid, møbler og gulv. De røde rognebærene kan fryses og henges ut som fuglemat om vinteren  eller de kan brukes til å lage gelé. 

Varmekjære løvtrær

Varmekjære løvtrær trenger høyere sommertemperaturer for å trives. Alm, ask, bøk, eik, hassel, lind, lønn og svartor er varmekjære treslag som finnes i Norge. Alm vokser sør for Nordland, har hard ved og stor brennverdi. Treet kan også brukes som redskapsskaft, hockeykøller og lignende. Før ble gjerne bladene brukt som mat til dyr. Ask vokser sør for Biri og Leksvik, har lysegrå bark og blader som kan minne litt om rogneblader. Ask blir gjerne brukt som gulv, i trapper og til innredning.

Bøk er ikke så vanlig i Norge, med unntak av i Vestfold. Bøketrærne kan bli opptil 400 år gamle og brukes gjerne i møbler og gulv. Eika liker varme og næringsrik jord. Veden til eika er hard og slitesterk og ble tidligere brukt til skipsbygging, men nå brukes det mest til møbler og parkett. 

Hassel er små trær som kan se litt busk- eller krattaktige ut. I hovedsak er det hasselnøttene fra hasselen vi bruker. Tresorten vokser langs kysten opp til Nordland. Lind er et mykt treslag som brukes mye til utskjæringer og det står ofte frisk lind i parker. Lønn kan bli rundt 150 år gamle og har slitesterkt treverk. Lønna brukes mye i gulv og for eksempel på bowlingbaner. Svartor kan minne om gråor, men har mørkere bark. Svartora trives best langs kysten sør for Trøndelag, og har de samme bruksområdene som gråor. 

Bartrær

Einer er mer en busk enn et tre, men har et solid treverk som kan bli fine knivskaft og håndtak. Einer er det treslaget som vokser høyest over havet og lengst mot nord. I Jotunheimen er det funnet einer på 1 700 meters høyde. Einer kan bli opptil 2 000 år gamle. 

Lerk er ei slekt i furufamilien som skiller seg fra de fleste andre bartrærne fordi de mister nålene om høsten. Rett lerk kan brukes i konstruksjoner, panel, takspon og båtbord. 

Toppilde: Erling Daae Forberg