Adventskransen brenner med fire lys. Det er like før julaften. Det er helt still i rommet. Ja faktisk så stille at om du hadde hørt veldig godt etter kunne du hørt lysene snakke sammen.

Det ene lyset sukker høyt og utbryter:
"Mitt navn er fred. Jeg skinner klart for alle som vil se meg. Jeg minner om at fred er det beste. Men menneskene vil ikke ha fred. De klarer i alle fall ikke å skape fred. Jeg gir opp".
Lyset blir svakere og svaker og til slutt slokker det helt.

Så sier det andre lyset:
"Mitt navn er tro. Jeg føler meg helt overflødig. Menneskene trenger ikke lengere å tro. De velger bort Gud. Det gir ingen mening at jeg skal stå her å brenne for en tro som ikke finnes".
Dermed slukket også dette lyset ut.

Det tredje lyset vil også være med i samtalen:
"Mitt navn er kjærlighet. Menneskene overser meg. De ser bare seg selv. De glemmer at de skal elske hverandre. De glemmer å vise kjærlighet. Det er ingen vits i at jeg står her og skinner når de likevel ikke tar lyset til seg".
Kjærlighetens lys blir svakere og svakere og til slutt slukket også det.

Da sier det fjerde lyset:
"Mitt navn er håp. Nå er det opp til deg og meg. Så lenger jeg lyser er det håp. Så lenge jeg lyser kan vi sammen tenne de andre lysene. Håpet kan endre alt.
Så lenge noen mennesker viser kjærlighet kan dette spre seg utover. Sammen tenner vi kjærlighetens flamme.
Så lenge noen mennesker tror kan de vise andre mennesker sin tro. De kan bringe Guds ord ut i verden. Sammen tenner vi troens flamme.
Så lenge noen mennesker arbeider for fred vil dette kunne spre seg utover. Las oss sammen tenne fredens flamme".

Så lyser alle lysene igjen: Fred, tro, kjærlighet og håp. Vil du være med å spre dette i verden? Tenk på det når du ser adventskransen skinne. Du kan være med på å bringe lyset videre.
 

Foto: Lars Røraas