For at vi skal kunne se noe må det oppta stor nok plass på netthinnen i øyet. Når ting kommer langt nok unna, uansett hvor store de er, vil de til slutt bli så små at de ikke tar stor nok plass på netthinnen til at vi kan se dem. Med en kikkert kan vi gjøre at ting tar større plass på netthinnen og dermed se objekter vi ikke kan se uten kikkert.

Inne i en kikkert finner vi to linser, en stor som kalles objektiv og en mindre som kalles okular. Disse står etter hverandre inne i kikkerten, slik at lyset treffer objektivet først og okularet etterpå. I objektivet brytes alle parallelle stråler til ett felles punkt, lyset blir altså samlet inn i ett lite fokuspunkt. Dette kan skje på to måter: I en linsekikkert brytes lyset gjennom en linse, i en speilkikkert reflekters lyset gjennom et speil. I okkularet spres lyset utover igjen slik at det dekker hele netthinnen. Slik gjør kikkerten av objekter som ikke tar nok plass på netthinnen at de gjør nettopp det. I prinsippet gjør denne prosessen at vi får større øyne. Jo større kikkerten er, jo "større øyne" kan den gi oss.

For å illustrere hvordan en kikkert samler og bryter lys trenger du et konvekst og et konkavt speil eller linse. Ta disse med ut i solen. Gjennom den konvekse linsen vil solstrålene samles i et brennpunkt, likt det som skjer i objektivet i en stjernekikkert. Gjennom den konkave linsen vil lyset brytes og spres utover, likt det som skjer i okkularet. Kanskje klarer dere å sende lyset gjennom begge linsene slik at dere samler lyset med den konvekse linsen og sprer det utover igjen med den konkave? Om det ikke er sol kan dere bruke en lommelykt i et mørkt rom.

UTSTYR

  • Konkavt speil eller glass
  • Konvekst speil eller glass eller forstørrelsesglass