Gå en løype med speiderne i dagslys og forbered dem på at de skal gå samme løype alene om kvelden når det er blitt mørkt.

Snakk sammen om hva dere kan se nå, hva speiderne tror de kan se i mørket og hva de tror de ikke kan se. Snakk også litt om mørkesyn, hvordan øynene venner seg til mørket og hvordan lyset fra en lommelykt gjør at den som har lykten ser mer, mens alle andre ser mindre. 

Når det er blitt mørkt sendes speiderne gjennom løypen, en og en med litt god avstand. Ingen skal bruke lommelykter.

La gjerne løypen ende ved et bål der dere samler dere  og snakker om hvordan speiderne opplevde det. Synes speiderne det er skummelt med mørke? Hvorfor synes mange at mørket er skummelt? Var det mindre skummelt når de hadde gått der på dagen? Hvordan kan man bli mindre redd for mørket? (Mange er redde i mørket fordi man ikke kan se hva som er i nærheten. Redsel kommer av at man ikke er sikker på om man klarer å håndtere eventuelle trusler. I dagslys er det lett å se at det ikke finnes noen trusler i nærheten. I mørket kan det være vanskelig eller umulig å se om det finnes trusler i nærheten. Derfor blir man redd for at man ikke skal kunne håndtere truslene man ikke kan se. Ved å trosse frykten og bevege seg mye ute i mørket, uten at det skjer noe farlig, kan man bli mindre redd for mørket.)

Hvis noen synes det er for skummelt å gå alene kan de gå to og to sammen. Hvis noen synes at også dette er skummelt kan de få gå sammen med en leder. Pass ekstra på også når speiderne får vite at de skal gå alene i mørket så ingen går og gruer seg hele dagen, hensikten er å bli mindre redd for mørket, ikke mer!