Melodi: Å kjøre vatn
Tekst: Carl Søyland, 1919

1.
En ekte speider på turer går med buksekanten over knærne
Fra tidlig sommer til sent på år med buksekanten over knærne.
Ja, du kan se ham båd’ i øst og vest
Til lands, til vanns, til fots, på sykkel, hest.
Snart her, snart der kjekk du ham ser, med buksekanten over knærne.

2.
Du ofte treffer ham på din vei, med buksekanten over knærne,
og speiderhatten sånn halvt på snei og buksekanten over knærne,
og speiderknuten på sin halseklut,
ja, sådan ser han riktig sveisen ut,
hei, for et syn, kvikk som et lyn med buksekanten over knærne.

3.
På turer koker han deilig mat, med buksekanten over knærne.
Han spjelker ben som en kandidat, med buksekanten over knærne.
Og hvis det ropes etter en ”god tørn”,
så skal du se det er ei lenge før’n
han løper til og hjelpe vil, med buksekanten over knærne.

4.
Og griner (= flirer) du når han går omkring med buksekanten over knærne,
så se, for ham gjør det ingenting, med buksekanten over knærne.
For imot surhet og mot grining grå, 
der går han alltid like freidig på, 
og stemmer i en melodi, med buksekanten over knærne.

5.
Vi står i ……………………….1) tropp, med buksekanten over knærne.
Og alltid ivrig vi møter opp med buksekanten over knærne.
På tur i skog og fjell vi drage må,
og gi at alle sammen med vil gå:
Til siste slutt hver speidergutt med buksekanten over knærne.

Foto: Sam Martol Søhol

UTSTYR

Sangark