Målestokk

Kart er en forminsket tegning av et utsnitt av jordoverflata. Målestokken forteller oss hvor mye kartet er forminsket. Med liten målestokk er kartet mye forminsket, og vi ser få detaljer. På et verdenskart er målestokken svært liten, og nesten ingen detaljer er med. På et kart med stor målestokk er det mange detaljer. Disse er mest nyttige for oss når vi går på tur.

Målestokken vises som et forholdstall. Et orienteringskart har ofte målestokk 1:10 000 eller større. Det betyr at 1 cm på kartet er 10 000 cm i terrenget.

Høydekurver

En høydekurve er en linje som passerer punkter på samme høydenivå. Disse kurvene gir oss informasjon om hvordan terrenget er formet: Hvor vi finner daler, høydedrag, stup og flater. Når høydekurvene ligger tett, er det bratt. Er de lenger fra hverandre er de flatere. Ser kurvene ut som en U eller V, er det en dal eller en høyderygg. Lukkede kurver indikerer at det er en topp. 

Ekvidistansen forteller oss høydeforskjellen mellom høydekurvene. Den kan for eksempel være 5 meter. Dersom du kunne stått på en høydekurve og tatt et steg opp til neste hadde du da gått 5 meter oppover.

Farger og karttegn

Kart inneholder ulike farger, og de ulike karttegnene lages i ulike farger for å si noe om hva de betyr. De ulike karttypene bruker ulike typer farger og tegn, men de fleste bruker farger som kan minne om dem vi finner ute i naturen. Skogen er grønn, åkeren er gul som modent korn og vann er selvsagt blått. Svarte tegn er vanligvis stier, hus og annet som mennesker har laget, men også skrenter, stup og store steiner. Hvitt er høyfjell. Rødt eller brunt er store veier, merkede turstier og turisthytter.

Her er noen huskeregler for fargene:

  • Blått er vått
  • Grønt er ikke skjønt (jo grønnere, jo tettere skog og vanskeligere å gå gjennom)
  • For o-kart: Gult er kult (lettløpte områder)
  • Svart er hardt

Foto: Erik Bloch